Nazistene og den ekstreme høyresida er «på frammarsj i Europa», hevder Stein Olav Ringen, sekretær i fagforbundet i Oslo.
Videre hevder han at Nordisk Motstandsbevegelse har «funnet et fellesskap med rasistene i SIAN». At SIAN tar avstand fra NMB spiller tydeligvis ingen rolle i dette henseendet.
Det er lettvint å lempe oss alle på «ytre høyre» i en stor haug. Man trenger ikke å forholde seg til det faktum at høyresiden er fragmentert. Det hersker til tider stor intern uenighet til tross for at det er mye som forener. Men det gjør det så mye enklere å stemple oss alle som muslimhatere, homofober og antisemitter, når dette kun er et problem helt ut i ytterkanten av høyre.
Les også: To tillitsvalgte som varslet om Giske, trekker seg fra verv i Fagforbundet
Innvandringskritikerne anses som en trussel fordi man mener at de splitter arbeiderklassen og setter folk opp mot hverandre. Men saklig kritikk av innvandringspolitikken fokuserer ikke på innvandrerne, men kun den førte politikk. At det finnes usaklig kritikk endrer ingenting ved dette. Personlig gjør jeg mitt ytterste for å kritisere Islam og ikke den enkelte muslim.
Masseinnvandringen splitter
Fagbevegelsens oppgave er å samle alle til kamp for felles interesser. Man mener at muslimer er en del av arbeiderklassen og det kan man heller ikke nekte for at de er, i den grad de er arbeidstakere. Men spørsmålet er jo om hvorvidt arbeiderfellesskapet kun tilbyr en overflatisk samhørighet som utgjør en ytre ferniss over dypereliggende kulturelle og etniske identiteter.
Man skal være forsiktig med å mistenkeliggjøre en gruppe – vi skal være forenet og stå sammen. Det ligger en velment og god tanke bak ønsket om å inkludere og man vil jo så gjerne være et godt menneske. Kun onde mennesker begynner å stille spørsmål. Men har vi en grunn til å være mistenksomme?
Les også: Fagforbundets leder fløy på første klasse mens LO-lederen satt på andre
Venstresiden mener at det er vårt ansettelsesforhold i ymse bedrifter og vår identitet som arbeiderklasse som forener oss. Men det er ganske endimensjonalt og overflatisk. Det som virkelig forener folket i dybden er familie, kultur, felles religion og felles historie. Det er jo et faktum at noen blant arbeiderklassen er annerledes enn innfødte nordmenn. Vi har blitt flerkulturelle og multietniske. Vårt samfunn har dermed blitt fragmentert på et dypere nivå og arbeiderbevegelsen har intet fellesskap å tilby som kan erstatte dette.
Vi må heller ikke glemme hva som skjedde i Iran, der kommunistene nok anså sine muslimske brødre som en del av arbeiderklassen. Men til tross for deres felles totalitære natur så innehar kommunismen og islam vidt forskjellige sett med verdier og verdensanskuelser. Dermed har dette samholdet intet virkelig grunnlag og kommunistene ble de første ofrene da det islamske prestestyret tok over makten i 1979.
De som roper opp og åpent gir uttrykk for sin mistenksomhet blir stemplet som rasister. At man ber om et minutts stillhet for de muslimske ofrene i Christchurch har ingen betydning når man per definisjon er de ondsinnede og hjerteløse.
Les også: Rådgiver for Fagforbundet mener Helge Lurås «får gonoré til å virke hyggelig»
De lave forventningers rasisme
Skal man tro venstresiden så finnes de eneste onde ideologiene her i den vestlige verden og man ser nazister og fascister rundt hvert et gatehjørne. Det virker som ren navlebeskuende uvitenhet, for det er som om det er en umulighet at onde ideologier kan eksistere utenfor en vestlig historisk kontekst. Bare å antyde at det finnes ondsinnede mennesker med mindre edle intensjoner fra andre deler av verden blir per automatikk stemplet som rasistisk. Innvandrere er og blir stakkarslige ofre for hvit manns overmakt og det er utenkelig at noen av de skal kunne ha sine egne gjennomtenkte planer og agendaer. Ikke bare er dette de lave forventningers rasisme men det er også en undervurdering som kan vise seg å være fatal.
Vil det bli mulig noen gang å komme i en slags posisjon overfor de «venstresinnede»? Uten å få skjellsord kastet etter seg? Vil det noensinne bli mulig å komme i dialog og få de til å lytte?
Indoktrineringen går dypt og jeg vet med meg selv at min egen «avprogrammering» tok flere år.