Likelønn er det viktigste temaet for LO i årets kommuneoppgjør, som ble sparket i gang med den tradisjonelle kravoverleveringen i Kommunenes Hus torsdag.
40 arbeidstakerorganisasjoner er parter i hovedtariffavtalen for kommunesektoren. Disse representeres av de fire hovedsammenslutningene LO Kommune, Unio kommune, YS kommune og Akademikerne kommune. Kommunenes interesseorganisasjon KS representerer arbeidsgiversiden.
De fire hovedsammenslutningene har en ting til felles – et krav om reallønnsvekst for sine medlemmer. Der stopper imidlertid likhetene.
Mens Akademikerne krever et ekstra løft for skolelektorene, der lønnsveksten ifølge dem har blitt hengende etter i flere år, mener LO at årets største løft bør gå til grupper hvor kvinneandelen er høyest for å sikre likelønn. YS krever reallønnsvekst for fagarbeidere og særlig løft for fagskole- og høyskoleutdannede, mens Unio på sin side mener høyt utdannede må få høyere lønnsvekst enn de andre yrkesgruppene i år.
Oppgjøret omfatter om lag 422.000 ansatte som utfører rundt 343.000 årsverk. 39 prosent av disse er innenfor helse- og sosialsektoren, 33 prosent er i skolesektoren, og 10 prosent jobber innenfor barnehagesektoren.
Lønnstillegget på 3,2 prosent som ble framforhandlet imellom LO, YS og NHO i privat sektor er normgivende for oppgjøret i kommunesektoren etter den såkalte frontfagsmodellen.
I år er det såkalt mellomoppgjør, der det i utgangspunktet kun forhandles om lønn. Denne gangen står imidlertid også pensjon på menyen, noe som potensielt kan by på utfordringer hvis regjeringens lovproposisjon som ble lagt fram onsdag ikke faller i god jord.