WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange ble nylig pågrepet av britisk politi på bakgrunn av en utleveringsbegjæring fra USA.
Fredrik Græsvik har kommentert på Twitter:
Assange handler om retten til å ytre seg og å spre stjålet informasjon. Å likestille dette med pressefrihet blir rotete.
Græsvik sitt skille mellom virket til journalister, og virket til dem han mener ikke er journalister, gir ubehagelige assosiasjoner. Hvem er det som skal utpeke de «ekte» journalistene, og gi disse egne rettigheter?
WikiLeaks ble kjent i 2010 da tusenvis av graderte dokumenter og videoer fra det amerikanske militæret om krigføringen i Irak og Afghanistan ble publisert her. Kilden var etterretningsanalytikeren Chelsea Manning.
Les også: Græsvik glad etter Assange-pågripelsen, omtaler seg selv som en «kvalitetsbevisst journalist»
En video som ble publisert viser 12 irakiske sivile bli drept i et angrep fra et amerikansk apache-helikopter. To av de drepte var journalister. To barn ble skadet.
Græsvik brukte selv videopptaket til å skrive om hendelsen.
Det er i seg selv ikke ulovlig å publisere materiale som en annen person har stjålet. Siktelsen mot Assange gjelder spesifikt det forholdet at han forsøkte å hjelpe Manning med å bryte et passord som ville gitt Manning tilgang til filer på det amerikanske forsvarsdepartementet sitt datasystem. Passordet ble aldri brutt. Den formelle grunnen til at Assange skal utleveres er altså et mislykket forsøk på datainnbrudd.
Den egentlige grunnen er selvsagt at amerikanske myndigheter ønsker å ha sine hemmeligheter i fred.
Græsvik synes det er helt greit at en australier nå skal innhentes av den globale rekkevidden til USA sin sikkerhetsstat. Som svar til en Twitter-følger som skriver at hun ikke synes Assange bør utleveres til USA for å sitte i fengsel resten av livet, skriver Græsvik:
Hvis han har begått lovbrudd er det vel både rett og rimelig at han straffeforfølges.
— Fredrik Græsvik (@UriksFredrik) April 11, 2019
I motsetning til Assange mener Græsvik han selv er blant de «kvalitetsbevisste» journalistene. I fremtiden får vi vel bare stole på at det er disse «kvalitetsbevisste», eller kanskje heller, «ekte» journalistene som kommer til å avsløre myndighetenes forbrytelser.