Statsminister Erna Solberg (H) vil hente hjem norske barn som befinner seg i Syria. Hun vil imidlertid ikke hjelpe IS-foreldrene deres tilbake til Norge.
I første rekke er det norske barn som har mistet foreldre som har hatt tilknytning til IS og ikke har noen fast voksenperson å forholde seg til, Solberg vil hjelpe til Norge.
På et senere tidspunkt åpner hun også for å hente hjem barn som har gjenlevende IS-foreldre i Syria, men da blir det i så fall kun barna som får hjelp med å komme til Norge, understreker hun i et intervju med Aftenposten.
– En naturlig konsekvens av dette vil bli å skille barn fra moren, sier statsministeren, som påpeker at man i så fall vil måtte innhente samtykke fra foresatte.
Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere anslått at det er om lag 40 barn til sammen med norsk tilknytning i Syria i dag.
18 av dem er gjort rede for, og minst tolv av dem er foreldreløse. Sju av dem er ifølge NRK barn av den drepte svensk-norske IS-krigeren Michael Skråmo. Bestefaren Patricio Galvez forsøker ifølge rikskringkasteren å få dem tilbake til Sverige. De fem øvrige kan være aktuelle for retur til Norge.
Når man eventuelt går i gang med prosessen med å få hjem de minst fem barna med gjenlevende foreldre, er Solberg opptatt av å sikre at ingen IS-krigere blir med på lasset og truer Norges sikkerhet.
– Vi ser nå på mulighetene for å holde foreldrene utenfor muligheten for familiegjenforening. Fremmedkrigere med bakgrunn fra andre land utgjør en sikkerhetsrisiko for det norske samfunnet. Men vi har en prioritet på de foreldreløse barna. Skulle vi hente ut flere, så må foreldrene samtykke, sier Solberg.
Advokat Bjørn Nærum, som representerer besteforeldrene til to barn i Syria, mener Solbergs utspill tyder på at hun forskjellsbehandler barn.
– Jeg skjønner ikke hvorfor man skal lage to kategorier av barn. Mener statsministeren at barn med foreldre ikke lider i disse leirene? Jeg mener alle norske barn skal hjem, sier han til VG.
Overfor samme avis avfeier statsministeren kritikken.
– Vi vil prioritere å hente de foreldreløse barna, fordi de ikke har noen foresatte, og er uten noen til å ta vare på seg. Det er en naturlig prioritet å hente ut de som er svakest først, dersom det lar seg gjøre, sier hun.
Flere barneorganisasjoner, deriblant UNICEF, mener det vil være problematisk å utsette allerede traumatiserte barn for ytterligere traumer gjennom at de skilles fra foreldrene sine. De mener barna har krav på jevnlig kontakt med sin gjenlevende mor eller far.
Solberg er på sin side opptatt av å tydeliggjøre at barna ikke skal bli noe «frikort» for voksne nordmenn som bevisst har valgt å bryte norsk lov gjennom å slutte seg til IS. Hun mener vi ikke vet nok om de norske IS-mødrene til at de kan hentes til Norge i dag.
– Vi kan ikke late som om kvinner ikke har deltatt aktivt i rekruttering og spredning av propaganda for IS, et av verdens verste terrorregimer. Men vi vet ikke hva de enkelte mødrene har gjort, det må etterforskes av politiet, sier Solberg til NRK.
Hun understreker at saken er komplisert, og at det uansett vil ta lang tid før norske barn av IS-foreldre kommer til landet, ikke minst som følge av sikkerhetssituasjonen i Syria og Irak.
– Vi vil ikke gi sterke forhåpninger om at dette vil gå raskt, og vi kan ikke gi alle svarene nå, sier Solberg
Saken rundt de norske barna av IS-foreldre setter regjeringen i full spagat.
KrF har sagt seg fornøyd med at foreldreløse barn prioriteres i første omgang, men har tidligere slått fast at de ønsker å få alle barn av norske IS-foreldre hjem til Norge. Frp vil på sin side ikke gjøre noe for å hente barna hjem, først og fremst av frykt for at det åpner døra også for foreldrene.
Solberg sier regjeringen er enige om sistnevnte punkt.
– Det er en stor bekymring for barna, det er regjeringen enig om. Men vi er også enige om at vi ikke vil at barna skal kunne brukes til at IS-krigere kommer seg til Norge, sier hun til VG.