Antisemittismen vokser over hele Europa, og har blitt et så alvorlig problem at stadig flere stille spørsmålstegn ved om jøder har en fremtid i Europa.
En rapport fra EU sier at 38 % av europeiske jøder har vurdert å forlate Europa, de føler seg ikke trygge. Israel-baserte Kantor Center sier ifølge The Guardian at antisemittismen i Europa har blitt «normalisert»:
– Det føles som at alle tabuer relatert til jøder, jødedom og jødisk liv er brutt, sier Kantor og peker på at avstanden til Holocaust øker i tid, og minnene om grusomhetene samte men sikkert forsvinner.
Kim Bodnia takket nei til å spille i en ny sesong av Broen. Hans jødiske bakgrunn gjorde at han ikke følte seg trygg i Malmø. Flere titusener av jøder har forlatt Frankrike de siste ti årene. Antall registrerte voldshandlinger mot jøder stiger.
Samtidig behandles Israel som en paria av internasjonale organer som FN og EU. FNs menneskerettighetsråd anklages for å være ensidig opptatt av å kritisere Israel, mens Nord-Korea, Kina og totalitære islamske stater slipper unna. Kanskje ikke så rart når Saudi-Arabia får lederverv i rådet, og i tillegg velges inn i FNs kvinnekommisjon. Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte. Og hvert år feirer norske barn FN-dagen.
Også norske kommuner og fylker har oppfordret til boikott av Israel. I Storbritannia er Labour anklaget for dype antisemittiske holdninger.
Les også: Holocaust og den vanskelige historien
Hvem dreier det seg om?
Selv om det settes fokus på antisemittismen, er det ikke så ofte det snakkes spesielt tydelig om hvor den kommer fra. Veksten i antisemittismen har to hovedkilder:
- Politisk venstreside, inkludert de fleste medier (MSM) og store deler av akademia er sterkt kritiske til Israel, og dette kan enkelte ganger vippe over i ren antisemittisme.
- Islam
Det finnes også en gruppe høyreekstreme, nynazister som hater jøder. Men de er ekstremt få og nesten ubetydelige i denne sammenheng. De fleste som kalles «høyreekstreme» i dag er generelt mer islamkritiske.
I 2011 fortalte 33 % av barna i Oslo-skolen at de ofte opplevde rasisme. Blant muslimske skolebarn var andelen litt over 5 %. Samtidig hører vi ustanselig hvor undertrykte muslimene er. De kalles endog vår tids jøder.
I realiteten er del vel snarere slik at jødene er vår tids jøder, og islam er vår tids fascisme, men sier man noe slikt risikerer man fengsel.
Les også: Jøder fremstilt som rotter under belgisk karneval
Mangel på balanse
Selvsagt er det legitimt med kritikk av staten Israel, men det handler om balansen, eller mangelen på balanse. Når man ser hvordan de voldelige demonstrasjonene langs Israels grensegjerde beskrives som fredelige, eller bevitner reaksjonene når Trump flyttet sin ambassade til Jerusalem, må man stille spørsmålet:
Er det virkelig slik at islamsk tankemåte og ideologi alltid skal trumfe alt annet?
Har vi allerede underkastet oss?
Er sivilisasjonskampen allerede tapt?
Hvis Europa er en kullgruve, så er jødene våre kanarifugler. Når jødene rømmer i stadig økende antall fra dagens Europa, bør varsellampene blinke kraftig.
Jøder har en siste utvei, de kan rømme til Israel. Landet er truet fra alle kanter, men har foreløpig en sterk støttespiller i USA. Dessuten: Jøder i Israel tillates å forsvare seg og sine.
Hvor skal vi nordmenn reise når livet ikke lenger er til å holde ut?