Oslo 20151125. Tidsuret teller ned på en talerstol under spørretimen i Stortinget onsdag formiddag. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Åttito prosent av stortingsrepresentantene har høyere utdanning sånn midt på treet, leste jeg et sted. Halvstuderte røvere som hoppet av og ble politikere med overdådige lønninger, ditto pensjoner og sommerfri i et dryss av frynsegoder. Noen av landets kommende ledere jaktet, stinn av promiller og maktforglemmelser, på unge damer. Fornemmer vi hvorfor gamle reformer stadig kommer i ny innpakning. Nei?

Jo, man forlater taburettene i delvis tilstand. På den måten kan valget vinnes i neste omgang. Hørt regla? Velgerne lar seg gjerne bedra år ut og inn med et par tusen i lønnsøkning. Før skatten tar den og man surner. Slik blir politikerne aldri arbeidsledige. Helse, skole, forsvar, veier, neddopet og uvasket eldreomsorg og legemangel uten moralske anfektelser står pyntet som avsjelede juletrær med nøkkeloverrekkelse og kyss, klapp og klem på skulderen til neste gang.

Konspirasjonsteori? Javel, men som holder vann ser man bakover etter at Ap mistet flertallet i 1965. Regimeskifter på løpende bånd. Selv på TV godsnakker man med sine verste politiske fiender på fornavn med lune glimt øyet. Smart ordning, ikke sant?

All makt i denne sal, sa Johan Sverdrup i 1872. Ønsket var å samle statsråder og representanter under samme tak når viktige avgjørelser skulle tas. Det skjedde da abortloven ble vedtatt i 1975.  Den største moralske oppturen i landet siden det rablet for Luther på ei kirkedør i 1517. Siden har vi blitt lykkeligst i hele verden. La de små barn komme til meg. Nå havner de som er heldige nok til å bli født i barnehagen fra ettårsalderen. Velsignet av et sympatiserende omland som satser fremtiden på asylbarn. På multikultur skal landet bygges.

Skjulte antisemitter?

Men det går også an å få hele nasjoner til å forsvinne. På vårparten i fjor gikk avtroppende LO-boss Gerd Kristiansen med PLO-skjerf rundt halsen under LO-kongressen. Hun som nyter sitt otium på et småbruk i Portugal. Med terrengbilde i grønt (Islams farge), der Gaza, Vestbredden og Israel består i dag. Bare det at Israel manglet på kartet, selv om det bor fem-seks millioner jøder der. Skjerfet tilhørte LOs søsterorganisasjon Palestinian General Federation og Trade Union, som er delvis finansiert av norske skattebetalere, som så mye annet i palestinske områder. Der det kryr av velmenende terrorister hvis endelige mål er å jevne Israel med sanden.

Også i Norge er mange blitt mindre sympatiske. For eksempel pensjonister. Vi er for friske, spiller golf og reiser ofte til utlandet og drikker vin midt på dagen med lånte penger. Opp Løvebakken stormer blå og røde og grønne negler på stiletthæler stramt nedrigget. Arm i arm med nyslåtte candmaggere med åpen snipp i halsen som kom de rett fra Børsen etter tips fra en mangemillionær og forfallen høyremann.

Livet er en dans på roser, sa min mor alltid. Men så snublet Ap i egne bein og trynet valgnatten 11. september i alkohol og utbenet lammekjøtt. Lystbetonte aktiviteter i alle partier, skulle det vise seg, der fornøyelsen var forbigående, stillingene holdt skjult, men uansett med for høye omkostninger. Burde man ikke heller hørt på folk som spiller bridge; har man ikke en ordentlig makker, bør man selv ha en god hånd.

Et kråkeslott ved Stortinget, slik ser det ut på Folkekanalen NRK hver kveld, har steget fra 70 millioner kroner til 2500 millioner i byggeperioden. MGD vil forby biler, kjøtt på billigsalg og kyr som promper i frisk luft. For å dekke underskuddet og berge verden, sies det. Nei, sier noen enda grønnere kvinner og menn. Overlykkelig blir vi først når oljekranene er stengt. Oljefondet forsvunnet som ånd i en fillehaug i et globalt børskrakk. Ser vi ikke for oss finansministeren hoppe fra regjeringsbygget i grålysningen med revidert statsbudsjett under armen. Innvandrerne reist hjem og tømt hele landet for folk. Styrtrike Afrika har kuttet all bistand til Norge. Varg Vedum naver på et ensomt barkebrød millom bakkar og berg.a

Blir ikke bedre

Katastrofer kommer og går.  Rødt vinker smilende fra ruinene av sitt totalitære klasseløse samfunn, med restene av Rødhette i munnvikene. Midlertidig ansatt på Stortinget, demokratiets navle, av det den avdøde sosialdemokraten Helmut Schmidt kalte «Sympathisantensumpf» – sympatisørsumpen; professor Frederik Stjernfelt, Islamisme – ideologi og trussel, Dreyer. Schmidt siktet ikke bare til de som bakket opp RAF på 60-70´ernes tyske venstrefløy, men også det sympatiserende omlandet i Europa bak en voksende islamisme som sto bak terrorangrepene i 2015 i Frankrike. I Norge, MSM og deres multikulturelle klakkører som hastig er i ferd med å dyrke frem en somalisk innvandrergruppe og dens unge leder til martyrer light. Pint og plaget i årevis av NAV og demokratiske motstemmer.

Nei, hva var det nå jeg skulle si? Jo, landet trekker et lettelsens sukk. Venstre blir, om kjernevelgerne vil, så lite at partiet ikke kan deles på to. I bakgrunnen folder KrF sine hender i stille bønn. Nå gjelder det å tjene Gud på en slik måte at man ikke tråkker Djevelen på tærne langs neste korsvei…