Oslo tingrett. Illustrasjonsfoto: Trond Reidar Teigen / NTB scanpix

Nylig offentliggjorde en person man må kunne kalle en hvit nasjonalist, en video der han tok til orde for å kaste ut alle utlendinger. Resultatet var at mannen ble tiltalt for hatkriminalitet.

Les også: Videoblogger anmeldt av politiet, mistenkt for «hatefulle ytringer»: – Er det ulovlig å si at «de skal ut»?

Tiltaler av denne type, som vi dessverre har sett flere eksempler på, er ikke bare juridisk tvilsomme og lite gjennomtenkte dersom målet er å hindre spredning av angivelig ekstremistiske og hatefulle utsagn, men vil sannsynligvis føre til mer ekstremisme – og i ytterste fall terrorisme.

Det er vanskelig å forstå tiltalen mot den hvite nasjonalisten. Vedkommende sier at han vil kaste ut alle utlendinger, og at han ønsker et «hvitt» Norge. Realismen i dette kan diskuteres, men så lenge man benytter seg av lovlige virkemidler, for eksempel ved å opprette et politisk parti og å gå til valg på at man vil utvise utlendinger, er det selvsagt lov å mene det. Et legalt norsk politisk parti, Selvstendighetspartiet, har repatriering av utlendinger som en av sine fremste kampsaker. Eller som partiet selv formulerer det i sitt program: «Selvstendighetspartiet vil stimulere til gradvis tilbakevandring, fortrinnsvis frivillig, ved bruk av økonomiske virkemidler.»

Den hvite nasjonalisten kommer med to utsagn som kan oppfattes som oppfordring til vold: «Angrip om nødvendig» og «Vis at de ikke er velkomne her». Når vedkommende samtidig viser avisoverskrifter om kriminalitet begått av fargede mot hvite og oppfordrer til å «vokte gatene», er det imidlertid rimelig å oppfatte videoen som en oppfordring til å danne en form for borgervern for å beskytte hvite mot overgrep fra fargede, altså som et lovlig forsvarstiltak.

Denne saken – dersom det i det hele tatt var noen grunn til å lage en sak – kunne altså ha vært løst ved at politiet ringte den hvite nasjonalisten og sa at man selvsagt ikke ville legge seg bort i vedkommendes politiske oppfatninger, men at han burde være klar over at loven setter klare grenser for hva folk kan foreta seg i form av borgervern, og at han ved å overtre disse grensene ville kunne pådra seg straffeansvar.

I stedet har politiet satt i gang en etterforskning av mannen for hatkriminalitet. Og politijuristene har tilsynelatende selv brutt loven ved ikke å opplyse mannen om hvilke konkrete utsagn man mener kan være straffbare, og ved ikke å informere ham om at han har krav på advokat, eventuelt betalt av det offentlige.

Saken føyer seg derved inn i en rekke av tiltaler for hatkriminalitet der det virker som om politiet ønsker å skremme islam- og innvandringskritikere til taushet. Og der personene som tiltales, tilsynelatende ikke er spesielt ressurssterke mennesker som har få muligheter til å forsvare seg.

Tiltalen mot den hvite nasjonalisten er en fullstendig parallell til saken mot to SIAN-aktivister som også er tiltalt for hatkriminalitet uten at politiet, som ramser opp hummer og kanari av hva de to har ytret, inkludert en ren faktabeskrivelse av forholdene i deler av Sverige, har villet oppgi hvilke konkrete utsagn som eventuelt skulle være straffbare.

Les også: SIAN-profiler tiltalt for flere tilfeller av muslimhets

Tiltalen mot den hvite nasjonalisten er dessuten et grotesk eksempel på selektiv lovanvendelse.

Mannen er tiltalt for utsagn som muligens kan oppfattes som oppfordring til vold. Musikkgruppen Karpe Diem som i en av sine låter synger om at «Jeg har fyrstikker, bleach og en kanne bensin, la meg tenne på en FPU-kar», derimot, er ikke tiltalt for noe som helst.

Hvem er det som oppfordrer til vold?
Hvem har størst mulighet for å fremprovosere kriminelle handlinger? En obskur nasjonalist som har snekret sammen en video som knapt noen hadde hørt om dersom politiet ikke hadde vært dumme nok til å tiltale vedkommende for hatkriminalitet? Eller en populær musikkgruppe som mange tusener lytter til?
Dersom tiltalen mot den hvite nasjonalisten for hatkriminalitet ikke blir frafalt, vil jeg oppfordre Resett, som heldigvis følger opp denne saken, til å kontakte mannens forsvarer og sørge for at det som et svar kommer en politianmeldelse av Karpe Diem.

Så får politiet velge om det: 1) Vil ta belastningen ved å trekke en musikkgruppe for retten for hatkriminalitet. 2) Vil trekke halen mellom bena, fremstå som latterlig og frafalle saken. 3) Vil vise for all verden at Norge ikke er en rettsstat og et demokrati siden lovverket anvendes på en selektiv måte, og folk risikerer å bli trukket for retten på grunn av sine politiske overbevisninger.

Dersom politijuristene mener at utsagnene til den hvite nasjonalisten og SIAN-aktivistene om innvandrere og muslimer er hatefulle og ulovlige, burde de tiltale ledelsen for Selvstendighetspartiet og en kvinne som på Fremskrittspartiets landsmøte tok et usminket oppgjør med islam og muslimer, for å ha sagt mer eller mindre det samme.

Men det tør ikke politiet.
Norske myndigheter vil smykke seg med at de forsvarer demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. Og da passer det ikke med tiltaler mot ledelsen av et politisk parti og delegater på politiske landsmøter.
Det er langt mer bekvemt å tiltale mennesker man regner med at ikke har store muligheter til å forsvare seg. Som den hvite nasjonalisten som har snekret sammen en video som først og fremst vitner om maktesløshet.

Les også: Frp-politiker hardt ut mot islam

På et punkt er det vanskelig ikke å erklære seg enig med den tiltalte nasjonalisten: Politiet er noen feiginger!

Politiet bekjemper selvsagt ikke ekstremisme og hatefulle ytringer med tiltaler som den mot den hvite nasjonalisten. Det eneste man oppnår ved å trekke folk for retten for hatkriminalitet, er at utsagn knapt noen under normale omstendigheter hadde vært klar over, av massemedier som Resett og Document.no blir spredt til titusener av mennesker som sannsynligvis for en stor del har sans for dem, og at personer som den hvite nasjonalisten får status som helter og martyrer.

Hva er grunnen til at politiet opptrer på en så lite gjennomtenkt, for å si det forsiktig, måte?

En mulig forklaring er at det er mer behagelig å gjøre karriere bak skrivebordet ved å bekjempe «hatkriminalitet» enn å bekjempe virkelig kriminalitet ute i verden. Forhåpentligvis er forklaringen så prosaisk.
Vi kan imidlertid ikke utelukke at politiet opererer etter ordre fra en slags «dypstat», og at hensikten med å trekke sannsynligvis harmløse personer for retten for hatkriminalitet, å nekte å opplyse folk hva de er tiltalt for, å anvende lovverket på en åpenbart selektiv måte og liknende er å fremprovosere høyreekstremistisk vold og terror – for derved å få et påskudd til å ta et oppgjør med innvandringskritikere, anti-globalister og frie massemedier som Resett og Document.no, som opplagt er en torn i siden på den globalistiske eliten.

Uansett hva som måtte være grunnen til at politiet opptrer som det gjør, kan det være liten tvil om at denne type unødvendige og provoserende tiltaler for hatkriminalitet bidrar til å øke sannsynligheten for at vi vil få flere «blindgjengere» som Anders Behring Breivik.