I går åpnet jeg VGs papiravis for første gang på veldig, veldig lenge. En av VGs unge selgere var utsendt for å markedsføre avisen. I går var den faktisk gratis.
Forsiden prydes av Gro Hammerseng-Edin, vinneren av Mesterens Mester på NRK, en av de fremste ambassadørene for at barn ikke lenger har behov for både en mor og en far. Medmor Anja Hammerseng-Edin er mer enn nok.
Joda, håndballparet er helt enige med staten som i Barnelovens nye § 4a sier nå at – «eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor». Stortinget har med dette for første gang åpnet for å frata barnet dets biologiske foreldre, med loven i hånd.
Jeg vil anbefale de som er interesserte i å sette seg inn i denne loven. Hvis mor nekter å erklære at far er far, har far veldig lite å stille opp med. Barneloven er nokså rystende lesning. Menn har stadig færre rettigheter som far, selv om vi er nyttige sæddonorer. Legg ned sædbankene!
Selv om paret Hammereng-Edin gjør alt de kan for å gjøre far irrelevant, sprekker inntrykket av at de er helt likestilt som mor og medmor. Gro er nok en gang den som er gravid, og det er ikke tilfeldig at medmor Anja ikke er den som bærer frem det kunstig befruktede barnet.
«Grunnen til at det er jeg som blir gravid denne gangen også, at det er jeg som bærer det frem, handler om at det har jeg hatt et stort ønske om. Mens Anja på sin side ikke er helt der når det gjelder akkurat den biten», sier Gro Hammerseng-Edin til VG.
Disse damene bruker mye av energien sin på å holde foredrag om fortreffeligheten av å få kunstige barn uten far tilstede, men de innrømmer at det garantert kommer til å være noen som synes det er rart at barna ikke har en pappa.
VG kunne selvfølgelig brukt muligheten til å praktisere kritisk, undersøkende journalistikk. Da kunne de følge i fotsporene til Resett som fortalte om at Bjørg Eva Jensen ble seksuelt trakassert under innspillingen av «Mesternes mester». Men det er visst viktigere for VG å skape et glansbilde av den lykkelige homofamilien.
Tabuknusing
Denne dagen, og de fleste andre dager, synes det som om VG vil indoktrinere oss vanlige folk, vi som tør innrømme at vi faktisk er tiltrukket av det motsatte kjønn, er noen bakstreverske, konservative bygdetullinger som står i vegen for moderniteten, postmodernismen og et tolerant, inkluderende samfunn. De bruker kanskje ikke ordene ordrett, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med.
Temaet for VG helg er å bryte ned tabuer. De bruker 11 sider for å fortelle om fortreffeligheten med surrogati, og VG journalist Julia Renate Ingebrigtsen bruker seks sider på å forklare oss hvor fantastisk det er å eksperimentere med «anus, skjeden og tarmen».
Hva med sånne som meg som synes tanken på en penis i rompa faktisk er nokså frastøtende? Skal vi utstøtes fra samfunnet som hatere og «homofobe», som ikke på autopilot er med på å bryte ned heteronormaliteten?
VG henter inn medisinske eksperter. Legene Kaveh Rashidi (29) og Jonas Kinge Bergland (39) forteller oss om sin bok, «Manus om anus», om at vi på samme måte som i maya-kulturen skal betrakte anus som et «feireorgan».
Jeg vil på det sterkeste avvise at jeg er «homofob», selv om jeg ikke er tiltrukket av rompesex. Jeg regner Hege Storhaug som en god venninne, og jeg er glad for at hun har funnet lykken med Rita Karlsen. I likhet med mange av mine konservative homofile venner, er de ikke opptatt av å presse sin seksualitet nedover hodet på alle andre.
I Debatten på NRK1 på kvinnedagen, så vi at Ulrikke Falch, skuespillerinnen fra serien «Skam», innledet hele seansen. Falch var ikke veldig opptatt av kvinners rettigheter denne dagen, og hun var mest opptatt av å knuse heteronormaliteten, angripe oss som mener kjønn dreier seg om mann og kvinne.
«FØKK KJØNNSNORMER» sto det i store bokstaver på genseren hennes. Vel, jeg fikk nok av denne debatten etter et par minutter.
Falch er visst populær på Instagram, med over en million følgere. Jeg har aldri sett en episode av «Skam», men når jeg hennes profil med en nakenvideo i dusjen, forstår jeg mer. Det er visst nakenhet som skal selge i et normløst samfunn.
Så er det lett å forstå at de som vokser opp i det verdiflytende, postmoderne Norge lett kan bli forvirret. På den ene siden ropes det på #metoo hvis gutta gir en kompliment eller prøver seg på klønete sjekking. På den andre siden er det ikke grenser for hvor mye vi skal eksperimentere med seksualiteten vår, med «anus, skjeden og tarmen».
Når VGs unge selger kommer neste gang for å selge meg sin propaganda, får han et høflig nei. Joda, jeg har hatt en forside i VG, men ære være Resett, HRS og Document for å tørre å stå for motkultur i et kvelende politisk korrekt mediebilde. Dette er viktigere og mer relevante stemmer enn den ensrettede kulturen vi får presentert av hovedstrømsmediene.