De svenske kommunene som har mottatt flest asylsøkere, sliter også økonomisk.
Filipstad er en av de kommunene der det har ankommet flest asylsøkere de siste årene, sett i forhold til folketall. Nå slår kommunen alarm om høy arbeidsledighet, og om en dramatisk oppgang i andel innbyggere på sosialstøtte. I noen grupper er 80 prosent av de voksne uten jobb. Situasjonen er angivelig så vanskelig, at kommunen ber om statlige bidrag på 50 millioner kroner i året. Det melder SVT Värmland..
Filipstad hører til de kommunene som, sett i forhold til folketallet, mottok flest asylsøkere og flyktninger under migrantkrisen fra 2012 til 2016. Mange har valgt å bli, men få har fått arbeid.
Dårlige fremtidsutsikter
«Mange er langt fra arbeidsmarkedet, og arbeidsmarkedet her er ikke stort nok. Utsiktene er dårlige, selv for dem som gjør en innsats», sier kommunalrådsmedlem Per Gruvberger fra Socialdemokraterna.
Mest vanskelig å finne en jobb har de som kommer fra land som Somalia, Syria og Afghanistan. Ifølge kommunens egne tall ligger ledigheten i denne gruppen på 80 prosent.
Kursleder Jasmin Isaak, samfunnskommunikator i Filipstad, bekrefter bildet. Hun møter mange som har vært lenge i Sverige i sitt klasserom, men treffer sjelden noen som har fått jobb.
«Mange mangler utdanning, og kan ikke så mye svensk. Det er en liten by, du må virkelig kjempe for å finne en jobb,» sier hun.
Les også: Sverige: Kaoskultur og oppløsning
Skyhøye sosialstøtteutbetalinger
Arbeidsledigheten blant innvandrerne er blitt en stor belastning for byens økonomi. Sosialhjelpsutbetalingene var i 2007 på rundt 5 millioner svenske kroner. I år sier prognosen at utbetalingene vil koste kommunen 31 millioner. Derfor ber kommuneledelsen staten om å hjelpe den lokale økonomien, med 50 millioner kroner i årlig støtte.
«Det kan ikke være rimelig for enkelte kommuner i tettstedene å være ansvarlig for tilbudet til hele denne gruppen. Dette er resultatet av en svikt, da de store gruppene av asylsøkere kom. Man brydde seg bare om hvor det var ledige boliger og lokaler, ingen andre forhold ble tatt hensyn til, da man bestemte hvor asylsøkerne skulle plasseres,» sier samfunnskommunikatoren, ifølge SVT.