Den 22. mars skal Stortinget stemme over om Norge skal slutte seg til ACER, EUs energireguleringsbyrå. Regjeringspartiene er for, men de trenger også Arbeiderpartiets stemmer. Fra ledelsen i AP og i stortingsgruppa er det støtte, men det er et kraftfullt opprør i partiet og i fagbevegelsen.
Av stortingspartiene er Senterpartiet, Rødt, SV, MDG og KrF kritiske. Om det i det hele tatt fortsatt ser tvil, er det Arbeiderpartiet som er det usikre kortet i denne saken. De kan vekte for eller imot.
Som Resett har skrevet tidligere, har det folkelige engasjementet begynt å vokse. Folk deler kritiske artikler på sosiale medier. Før helgen tok også en lærer i Bergen, Isabell Dahl, initiativ til å samle inn penger til å gjennomføre en meningsmåling om det norske folks syn. Hun fikk inn 33.000 i løpet av en dag etter en oppfordring som vi publiserte på Resett.
Det som blant annet skremmer folk er utsiktene til høyere strømpriser i Norge. Byggingen av flere strømkabler til kontinentet innebærer utjevning av prisene. I tillegg er det etter manges oppfatning en overgivelse av suverenitet – såkalt myndighetsavgivelse – til EU over en strategisk viktig ressurs som kraft. Professor i rettsvitenskap Peter Ørebech mener Høyesterett må gi sin betenkning i saken.
Finanseliten også kritisk
Resett har snakket med investoren Jan Haudemann-Andersen, som i mange sammenhenger sympatiserer Haudemann-Andersen med Høyre og FrP. Han har investeringer i en rekke selskaper i inn- og utland.
– Hva mener du Stortinget bør stemme den 22. mars, bør det bli Ja eller Nei til ACER?
– Jeg føler i likhet med mange andre jeg diskuterer problemstillingen med, at dette temaet presses gjennom i Stortinget som en hastesak. En så viktig sak må utredes i mye større grad. Slik jeg ser det vil dette forslaget redusere Norges suverenitet over kraften vår. Jeg mener Stortinget bør stemme Nei, evt. utsette saken for å gi folket en dypere forståelse for konsekvensene dette forslaget har for Norge. I tillegg bør Grunnlovens paragraf 115 gjelde, hvor det kreves ¾ flertall da dette helt klart regnes som en suverenitetsavståelse av stor betydning.
– Er du skuffet over at Høyre og Fremskrittspartiet jobber for innlemmelse av Norge i EUs energidirektiver? Hva er det de ikke har forstått?
– Til syvende og sist innebærer dette en høyere pris på kraft for norsk forbruker som i realiteten betyr en form for økt skattelegging. Dette er en så viktig sak for Norge at en folkeavstemming kanskje er på sin plass?
– Hvorfor bør vi gi konkurransefortrinn med billig kraft til norsk industri?
– Vi har i Norge gjennom mange år eksportert overskuddskraften til utlandet via kraftkrevende industri, da dette tidligere var den eneste muligheten til å eksportere kraft, siden linjenettet ikke var koblet opp mot utlandet. I dag med muligheten for å trekke flere kabler mot Europa vil direkte eksport av kraft være et alternativ til smelteindustrien.
– Erna Solberg har jo argumentert med at å selge enda mer norsk kraft til EU vil hjelpe dem å erstatte fossil energi med fornybar. Hva tenker du om det?
– Hva innebærer det at vi øker eksportkapasiteten til utlandet? Jo, det innebærer at vi får mindre kraft til samkjøringsnettet i Norden, som medfører høyere strømpriser for konsumentene.
Industripolitikk og lange verdikjeder
Leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, har tidligere argumentert for at en størst mulig del av energien bør gjøres tilgjengelig for norsk industri. Han er bekymret for at Norge gjør seg avhengig av krafteksport – som en råvare – slik vi også har gjort med oljen.
Smedshaug mener Norge bør holde på prinsippet om at kraften skal foredles her i landet og selges som varer. «En slik industripolitikk gir et fokus i samfunnet og et trykk på å finne kraftforedlende muligheter fremover og selge den kraften man måtte ha overskudd av til enhver tid. Det vil også legge til rette for en industriutvikling og langsiktige investeringer der utenlandske selskaper er sikre på at de kan få nok rimelig og ren kraft over lang tid,» sa han til Resett i februar.
Vi spør også Jan Haudemann-Andersen hva han tenker om norsk industripolitikk:
– Har du noen råd til politikerne om hvordan de kan få en skikkelig industripolitikk på beina? Hva bør den inneholde?
– En skikkelig industripolitikk innebærer at politikerne slutter å skattlegge norske eiere annerledes enn utenlandske. Med andre ord, fjern formueskatten!
– Hva skal til for å øke investeringsviljen hos private kapitaleiere i Norge?
– Regjeringen må gjøre det mindre lønnsomt å investere i eiendom, og dermed kanalisere en del av disse pengene over til industriinvesteringer som vil gi bedre avkastning for Norge på sikt. Fjern formueskatten, og gjeninnfør hvis nødvendig heller dødsskatten, avslutter Haudemann-Andersen.
Den 22. mars skal Stortinget etter planen stemme over norsk tilslutning til ACER. Foreløpig ser det ut til å bli flertall, men både underskriftskampanjer og demonstrasjoner er etter det Resett kjenner til under planlegging. ACER er også tilstrekkelig omstridt i Aps grunnfjell til at spørsmålet fortsatt er åpent. LO er redde for industriarbeidsplassene.
(Vi gjør for orden skyld oppmerksom på at Jan Haudemann-Andersen er aksjonær i Resett.)