TOPSHOT - Lightnings flash over windmills of the Odervorland wind energy park near Sieversdorf, eastern Germany, on August 1, 2017. / AFP PHOTO / dpa / Patrick Pleul / Germany OUT

Synes du det er vanskelig å fatte hva grønn energi egentlig går ut på? Ta det med ro. Det er meningen. Tåketale er forutsetningen for at svindelen kan fortsette. Granskning av komplekset er som å angripe selveste Bøygen. Ett av de pedagogisk bedre forsøkene står programvert Arjen Lubach i det uavhengige nederlanske tv-selskapet Vpro for.

Hvordan kan det f. eks. ha seg at nederlenderne tilsynelatende bruker store mengder norsk, grønn vannkraft, når norsk kraftsalg til Nederland er heller beskjedent? Svar: De gjør det ikke. De kjøper avlat, som i dag går under betegnelsen grønne sertifikater.

Ron Clutz har på Science Matters laget et sammendrag på engelsk av Lubachs framstilling. Jeg støtter meg av dette når jeg her gir ordet til Lubach, fritt oversatt til norsk:

– Hvor mange av forsamlingen her bruker grønn elektrisitet? Tipper 69 prosent. Det er også nasjonalt gjennomsnitt. Så vi er veldig gjennomsnittlige, på en god måte, for klima er viktig. La meg spørre: Grønn elektrisitet kommer fra…? Jepp. Vindmøller og solpaneler. Nesten to tredeler av nederlenderne bruker det. Det er bildet.

Vel, jeg har grønne nyheter og dårlige nyheter. De grønne: – Bra jobba. De dårlige: – Det hele er en eneste, stor løgn. Tid for Grønne elektriske sjokk:

Sjokk nr. 1: Den grønne energien du henter fra støpslet er ikke grønn. Den er grå. Alle produsenter leverer til nettet. Javel, og så? Det er da fornuftig. Tåpelig å ha egne ledninger for grønn kraft. 69 prosent av den grå strømmen er produsert på bærekraftig vis.

Sjokk nr. 2: Den grønne strømmen vi tror at vi bruker kommer fra utlandet. Hva så? Grønt er grønt. Vel, den kommer ikke fra utlandet – mesteparten av den forblir der. Grønn strøm i heimen behøver ikke å bety annet enn at leverandøren din har kjøpt grønne sertifikater. Vannkraftlandet Norge har overskudd av slike sertifikater.

Nederlandske kraftleverandører kjøper dem i stort omfang. Elektrisiteten forblir i stor grad i Norge. Ett land produserer grønn energi, to land profiterer. En glimrende avtale. Stadig flere land selger slike sertifikater. Italia har seilt opp som storleverandør av dem til Nederland. Vi kjøper fake grønn strøm fra Italia, omtrent som en type Karma-skinke.

Hvis du dropper sertifikatene, er bare 21 prosent av strømmen grønn. I dag er det til og med mulig å kjøpe den også uten den norske sertifikat-svindelen. Så du tenker at vel, 21 prosent er da fortsatt en pen andel. Tid for

Sjokk nr. 3: Ikke all energi er elektrisitet. Tenker du klima, bør du tenke all energibruk. Bare 6 prosent av all energibruk i Nederland er grønn. Allerede komisk, men vent:

Sjokk nr. 4: Mesteparten av den grønne energien kommer ikke fra sol og vind, som du kanskje tror. Til og med de siste 6 prosent av vårt grønne håp er en bløff. Mer enn halvparten av dem kommer fra biomasse. Latterlig. For hva er biomasse? Vanlig, organisk materiale av ulike typer som frigjør bl.a. CO2 når det brennes.

Tanken er at biomassen vokser opp igjen, og at CO2 som frigjøres bindes i nye trær. Problemet er at mens trærne vokser langsomt, forbrenner varmekraftverkene biomassen veldig raskt. Det er den grunnleggende feilslutningen når det gjelder biomasse. Her kommer

Sjokk nr. 5: Biomasse er ikke spesielt bærekraftig. I Nederland har vi ikke nok, så vi må importere skog fra USA. I USA hogges store mengder skog, som omdannes til pellets og eksporteres til Europa, der den brennes i de opprinnelige kullkraftverkene. Ifølge miljøgrupper en katastrofe for de amerikanske skogene.

Så vi frakter amerikansk skog med sterkt forurensende skip til Europa og brenner den som grønn energi. CO2 som frigjøres i denne prosessen regnes ikke, men i virkeligheten avgir biomassen mer CO2 enn både kull og ikke minst gass. Slik er naturens lover.

Bunnlinje: Strøm fra vindmøller og solpaneler utgjør bare 2,2 prosent av all energibruk i Nederland. Enda sprøere, myndighetene sier at det skal økes til 14 prosent innen 2020. Det har de lovet, på vegne av oss, Europa og hele planeten. Det skjer ved hjelp av bokføringstriks, kjøp av avlat og ved å brenne ned amerikansk skog.

I en avsluttende kommentar bemerker Ron Clutz at hele klimapakken hviler på tre premisser. Den første består av en ikke vitenskapelig bekreftet påstand om at menneskets bruk av fossil energi fører til global oppvarming. Den andre av milliarder av forskningskroner som brukes på å finne alle mulige og umulige negative konsekvenser av en oppvarming. Den tredje er en klimapolitikk som skal vise at politikerne er handlekraftige.

Clutz synes det er forfriskende å se stadig flere artikler der folk resonnerer rasjonelt om temaet klimaendringer og global oppvarming. Analytikere dissekerer hele klimapakken, og stiller ikke bare spørsmål ved vitenskapen bak den. Det pekes også på positive sider både ved økt CO2 i atmosfæren og et eventuelt varmere klima.

Og ikke minst – ineffektiv og løgnaktig politikk er blitt fritt vilt.