Prinsessen har funnet seg en sjaman. Selv snakker hun med engler så fjærene daler ned rundt henne. Diskusjonen har gått friskt på sosiale medier etter at Märtha gikk ut offentlig med informasjon om sin nye partner og kjæreste. Mange har kritisert hennes valg – av ulike grunner.
Selv har jeg ingen problemer med at den nye kjæresten er mørkhudet. Hvem prinsessen velger til partner er hennes private anliggende. At hun tjener penger på prinsessetittelen er selvfølgelig noe man kan diskutere, men jeg er mer bekymret for at de to leker med mørke krefter.
Selv er jeg kristen, og jeg er også same. Det mine venner kanskje ikke vet er at jeg har en fortid hvor jeg har leflet med samisk sjamanisme.
Min bestefar var såkalt læser. Det er en benevnelse brukt på folk som helbreder med bønn i tradisjonelle samiske områder. Han var en sterkt troende kristen, og jeg vokste opp i et miljø preget av pietistiske holdninger. TV, juletre og kortspill hørte djevelen til. Bestefar kom fra en bygd av læsere. Mange behersket kunsten i hans hjemområde. Han kunne stoppe blod, og har i minst et tilfelle reddet livet på en mann. Mannens datter fortalte dette til meg da jeg ble venn med henne på facebook. Jeg tror disse ferdighetene er/var en rest av den samiske sjamanens virksomhet – noaiden. Etter at samene ble kristne fortsatte de å helbrede, men nå med Guds ord. Vi snakker om dypt åndelige mennesker som sannsynligvis har søkt Gud, og som har funnet han. Ikke ulikt det faktum at mange muslimer finner Jesus under ramadan.
Selv har jeg alltid regnet meg som kristen. Jeg har alltid trodd at Jesus er verdens frelser, og har også fornemmet tilstedeværelsen av Hellig Ånd i kirkerommet gjennom hele mitt liv. Men før jeg ble åndsdøpt var jeg langt fra så sikker som det jeg er i dag på at ikke all åndelig tilstedeværelse er av det gode. Jeg har kjent på spenningen når jeg har sett Åndenes makt på TV, og er også overbevist om at disse menneskene utfører en gjerning. Faktisk bor jeg selv i et spøkelseshus, og har hatt mange merkelige opplevelser i huset før jeg tilkalte gammelpresten – som ryddet opp. Der jeg kommer fra er det vanlig å tilkalle presten når spøkelser viser seg.
Les også: Prinsessen og Sjamanen: – En seanse jeg ikke ville unne min verste fiende å overvære
Jeg har også vært hos healer, og har kjent på egen kropp at healeren har snudd energistrømmer i kroppen min. Helt healet ble jeg ikke, men dersom jeg hadde hatt råd til å fortsette hos henne kan man ikke vite hva som hadde skjedd. Den samme healeren fortalte meg at det ikke bare var min bestefar som hadde evner, med henvisning til meg. Hun introduserte meg også til at ulike farger har ulik åndelig betydning. Noe jeg senere i livet har erfart selv.
For 12-14 år siden hadde jeg en samisk oppvåkning. Jeg skjønte at jeg var nordmann kun på utsiden, og at alle mine besteforeldre var samer. De hadde samisk som morsmål. Det førte meg inn i en prosess hvor jeg fikk problemer med å håndtere alt som representerte fornorskningen, inkludert kristendommen. Heldigvis ble det siste en kort affære, for jeg ble introdusert for Tore Johnsen og hans tanker rundt Guds omsorg for et åndelig folk på søken etter Gud. I denne perioden lyttet jeg mye til Mari Boines musikk, og opplevde mange ganger at jeg fløt av sted i musikken. Hun tok meg med på åndelige opplevelser, kan man si.
Les også: Er det kongehuset som er foreldet eller er det våre holdninger til kongehuset som er foreldet?
På samme tid møtte jeg motstand i heimen med tanke på ytre, samiske kulturuttrykk og hvor stort rom de skulle få. I min fortvilelse tok jeg tromma i bruk en formiddag jeg var alene hjemme.
Jeg henta en afrikansk tromme ned fra loftet og satte meg foran peisilden. Jeg ville rett og slett hente svar fra utenfor meg selv. Det jeg fikk oppleve kom fortere, og det var mer enn jeg forventet. Jeg satte meg selv i en form for transe, og ordet «Máhtaráhkká» kom til meg om og om igjen. Máhtaráhkká er modergudinnen i samisk mytologi. Ordet betyr også «oldemor» eller «stammor». Det var ikke bare ordet máhtaráhkká som kom til meg. Jeg måtte legge meg ned på gulvet, og det var som om jeg lå i vannkanten og vannet skyllet over meg. Som en form for renselse. Tradisjonelt ble samiske barn «avdøpt» da de kom hjem fra en påtvunget kristen barnedåp. De fikk sine samiske navn til erstatning for det norske. Det siste ble kun brukt i formelle sammenhenger langt inn i vår tid, også lenge etter at samene for alvor tok til seg kristendommen.
Etter en stund i denne tilstanden – som opplevdes som et veldig behagelig sted – ble jeg tilbakekalt til virkeligheten av vaskemaskinen, som begynte å «bipe» at den var ferdig. Jeg reiste meg opp og gikk gjennom gangen. På veien inn til vaskerommet var det som om alt rødt på min vei kom imot meg. Fargen ble intensivert, det var som om den ville fortelle meg noe.
Etter at jeg hadde «landet» reflekterte jeg over opplevelsen. Jeg satte ordet máhtaráhkká i sammenheng med mine formødre. Min mor og mine to bestemødre, som var de jeg kjente. Jeg tenkte på deres egenskaper, og bestemte meg for å ta med meg videre det beste som de hadde vist meg. Rødfargen stod for meg som blodets farge. Den fortalte meg at jeg skulle ta vare på min samiske arv. Senere har jeg sjekket fargens åndelige betydning, og den skal stå for kraft, styrke, mot, spenning og vitalitet. Alt dette var selvfølgelig egenskaper som jeg ville ha med meg videre i livet.
Jeg følte at jeg hadde hatt god nytte av min trommereise. Jeg fikk avklart viktige spørsmål som opptok meg i livet på den tiden, og jeg har senere videreført det jeg satte meg fore. Men det ble med den ene reisen. Jeg hadde en fornemmelse av at dette ikke var noe jeg skulle ta videre, og da jeg senere ble åndsdøpt forstod jeg at jeg hadde vært på ville veier.
Det som jeg i dag opplever som skummelt med slik virksomhet er at Bibelen er helt klar på at all annen ånd enn Guds Hellige Ånd er av det onde. Min opplevelse var derimot positiv, og jeg kan si at jeg selv har erfart at djevelen er en forfører. Jeg er ikke det minste forundret over at folk lar seg lokke inn i slik virksomhet, og til og med opplever helbredelse – ikke bare psykisk, men også fysisk. Vi lever i en tid hvor Jesus er skremt ut av det offentlige rom. Skolene prediker ateisme, islam og/eller new age. Elevene blir opplært til buddhistisk religionsutøvelse, men nektes å synge salmer. Som troende kristen er jeg skremt over utviklingen. Samtidig går det jo nettopp den veien som de bibelske profetene har fortalt oss for flere tusen år siden. Noe som forteller meg at det vil gå bra til slutt.