Det skjer ikke så rent sjelden at jeg nesten ikke tror mine egne øyne når jeg leser Dagbladet. Det finnes vel neppe en mer ultrafeministisk og politisk korrekt avis i vår tid. Kommentatorene kaster seg på enhver populistisk bølge, og støtter så å si alt av ekstremfeminisme og tidens populære og moteriktige saker. Men denne gangen synes jeg selv Dagbladet overgår seg selv, selv om jeg bare har ventet på at dette ekstreme forslaget skal lanseres. Og selvsagt måtte det komme fra Dagbladet: Stemmerett bør være en fødselsrett og det er moren som skal stå som ansvarlig for å stemme på vegne av den nyfødte.
Hvor langt er det mulig å gå i populistisk og ekstremfeministisk tankegang? Ja, det spør man seg når man leser Dagblad-kommentator Gudleiv Forrs seneste forslag. Han anser at det er på tide at barn får større makt i samfunnet, og det bygger han selvsagt på den seneste tidens skolestreiker for klimaet og på den enorme populariteten til det unge, svenske stjerneskuddet, Greta Thunberg. Alle vet at hun først ble brukt i en velregissert kampanje styrt av voksne, og senere har blitt hauset opp av klimahysterikerne, som ønsker å innbille oss at jorda snart går under og at barna ikke har noen fremtid. Alle vet dessuten at frk Thunberg har en diagnose, at hun lider av en form for panikkangst for fremtiden, og i realiteten er en dommedagsprofet av god, gammeldags sort. Menneskeheten har til alle tider hatt grupper av fanatikere som er sikre på at verden snart vil gå under. Men til tross for hysterikerne, så lever menneskeheten fortsatt.
Men Gudleiv Forr mener altså at de barna som har latt seg rive med av angsten og fremtidspessimismen bør få større makt. Han antyder i det ene øyeblikket at 14 bør være en rimelig alder for å få stemmerett, før han slår til med det villeste forslaget jeg hittil har hørt hva angår stemmerett, og foreslår at stemmerett bør være en fødselsrett. Små babyer skal altså ha rett til å være med å bestemme over Norges politikk. Ja, du hørte rett!
«Enkelte ganger har jeg også inntrykk av at den politiske forstand er minst like stor blant nyfødte som blant dem som ikke er villig til å betale prisen for å redde kloden.»
Ja, det står faktisk dette! Gunleiv Forr mener på fullt alvor at nyfødte barn har like stor forstand, eller faktisk større enn voksne mennesker. Og det er nesten så man spør seg: Hvordan er det med forstanden til denne kommentatoren i Dagbladet? Det er faktisk noe som heter å beskytte folk mot seg selv. Og her lurer jeg på om det ikke er på tide at Dagbladet griper inn! Og den naturlige konklusjonen på det siterte utsagnet, blir da for Forr å foreslå at stemmeretten skal gjelde fra fødselen av, for nyfødte babyer.
«Går det så an å tenke seg at stemmeretten rett og slett blir knyttet til fødselen?
Med tanke på de store utfordringer de som fødes i dag vil stå overfor i løpet av ganske kort tid, er kanskje ikke det noen urimelig tanke. Ingen har slik interesse i hva slags beslutninger politikere fatter om framtida som dem.»
Men hvordan i all verden skal spebarn og barn i to-treårs-alderen få stemt? Jo, se det har Forr også tenkt gjennom:
«Men kan man ikke tenke seg at barn skal ha rett til å prege sin framtid gjennom en person som samfunnet bemyndiger, f. eks. gjennom sine foreldre fram til en viss alder? Foreldrene kan jo seg imellom bestemme hvem som skal ha denne myndigheten til å ivareta barnets interesser.
Kvinneaktivister vil vel si at ingen er nærmere til å utøve retten enn mødrene. Mødre har jo av naturen en nærmere tilknytning til barna enn fedrene og dermed kanskje en sterkere interesse knyttet til framtida for seg og sine barn.»
Selvsagt måtte det bli kvinner som skal ivareta sine småbarns stemmerett fordi de «har en sterkere interesse knyttet til framtida for seg og sine barn». Igjen må jeg bar si: Ja, det står faktisk dette i Gunleiv Forrs kronikk. Spebarn og småbarn skal ha stemmerett som mødrene skal være bemyndiget til å ivareta, fordi kvinner føler større ansvar for fremtiden enn menn.
Jeg har sjelden hørt noe mere tullete enn dette. Hva er det denne mannen tenker med? Og hva slags argument er det han fremfører for sitt syn? Jo, hans eneste argument, er at det i sin tid var like utenkelig at fattigfolk og kvinner skulle få stemmerett som det i dag er utenkelig at spebarn en dag skal få stemmerett. Javel? Er det et argument, liksom? Fattigfolk og kvinner har jo det til felles at de er voksne, ansvarlige individer, og før eller senere ville det selvfølgelig bli en rettighet for alle voksne å ha stemmerett. Men å bruke dette til å tro på en fremtidsvisjon der stemmerett er en rettighet fra fødselen av, er jo meningsløs. Man kunne like godt si at ingen noensinne har trodd at hunder skal få stemmerett, men det var det også den gangen fattige og kvinner heller ikke hadde stemmerett, så hvorfor ikke gi stemmerett også til hunder?
Det er faktisk en grunn til at barn ikke har stemmerett. De er ikke myndige før de er 18, de kan ikke kjøpe alkohol før de er 18, de kan ikke ta førerkort før de er 18 og de kan ikke ha sex før de er 16. Det er svært gode grunner til at samfunnet har satt disse grensene. Det har å gjøre med at ansvarlighet, evnen til å se konsekvenser av sine handlinger og evnen til å se forhold i en større sammenheng. De aller fleste av oss har ikke utviklet en ansvarlig voksenbevissthet før i 18-årsalderen. Det typiske for et barn og en ungdom er å være avhengig av hva andre jevnaldrende mener, tenke kortsiktig og bli lett revet med av sterke følelser, uten å se konsekvensene.
Dette ser man svært godt på de plakatene som bæres av skulkende ungdom for klimaet. De er åpenbart misledet til å tro at verden vil gå under og til å tro på at de ikke har noen fremtid. Men er dette noe som barn og unge har kommet frem til gjennom egen, grundig forskning? Nei, selvsagt ikke. Det er noe de har blitt ledet til å tro av voksne. Men hvilke voksne har rett? De som driver hysterisk alarmisme om at jorden snart går under, eller de som mener at de små endringene vi opplever i det jordiske klimaet skyldes ganske naturlige variasjoner i solens utstrålinger?
Ingen kan faktisk si dette med sikkerhet. De fleste av oss mener nok at det er en god ting å ta vare på miljøet, rense utslipp og ikke la plasten flyte i naturen, men derfra til å ta enhver tornado eller orkan som et bevis på at jorden snarlig vil gå under, er det en lang vei. Det er ikke rart at unge mennesker lar seg skremme opp av fanatiske mennesker som varsler jordens snarlige undergang. Men å gi disse barna avgjørende innflytelse på den politikken som skal føres i Norge og i verden, synes å være enda et knefall for massehysteriet og den grove fremtidspessimismen. Menneskeheten har til alle tider vist en enestående evne til å ta tak i problemene når de oppstår. Og det kommer vi selvsagt til å gjøre denne gangen også. Det er en fin ting å ta vare på kloden, men det er grov omsorgssvikt å skremme opp våre barn til å frykte at de skal bli utryddet om få år og ikke vil ha en fremtid. Det er de hysteriske fremtidspessimistene som er vår tids farligste påvirkningsagenter. Å handle ut fra panikk og angst gir sjelden gode resultater. La oss heller la våre barn få være barn og ikke trykke dem ned med et ansvar som er de voksnes. Det grenser til en form for barnemishandling å gi forskremte og panikkslåtte barn ansvaret for menneskehetens fremtid. Det er de voksnes ansvar. Og vi bør fortelle våre barn at de voksne er svært opptatt av vår fremtid, men at det finnes ulike meninger om hvordan vi beste mulig kan få en god fremtid. Uansett er det ikke barnas ansvar!