Stalin, Hitler og Mussolini hadde veldig mye felles. Statsforherligelsen, ettpartistaten, kontroll med media og fagforeninger, et massivt byråkrati som gjennomregulerte hverdagen til det enkelte mennesket – og et helt sett med doktriner, der en rett og slett ikke aksepterte opposisjon.
Nå kan gufsene fra dette flerhodede totalitære trollet føles for den og dem som evner å rive seg løs fra flimmersamfunnets likegyldighet, kunnskapsløshet og historieløshet; og samtidig utholde stempler som «høyrepopulist» og det som verre er.
Bildet blir slett ikke bedre om disse beksvarte kreftene i kampanjemodus nå har islamister som går i front en periode, i nøyaktig samme hensikt: Å destabilisere de frie demokratiene, polarisere den politiske hverdagen og berede grunnen for politisk kaos – der de ulike hodene på det totalitære trollet stanger lett mot hverandre, men som samtidig er gjensidig avhengig av motpoler, slik Hitler og Stalin skodde seg på sine fiendebilder. For å hvitvaske sin egen totalitære variant ble etter hvert de fleste vestlige land av betydning stemplet som «fascistiske».
Les også: Veien til det totalitære samfunn
Byråkratiet som politisk våpen
Byråkratiet i Europa har vokst i den grad at EU-direktivene freser inn over oss døgnet rundt, sammen med en sann flora av påtrykk og vedtak i ulike FN-organer. Den forgjettede klimakrise-doktrinen flyr også høyt, i den åpenbare hensikt å forandre demokratiene gjennom bakveier og – uavlatelig – under den politiske radaren. I praksis, i nedslagsfeltene, er det snakk om så store og radikale samfunnsendringer at en kritisk observatør for lengst burde se at demokrati-lampen lyser ildrødt!
Som et helt grunnleggende prinsipp i enhver vitenskapelig teori skal nye teorier utfordres og prøves – kort sagt imøtegås. Vi befinner oss her på selve grunnvollen for et levende demokrati. Men dersom opponenter ikke tåles skal en være på vakt: Da dreier deg seg slett ikke om vitenskap, men om en regulær politisk kampanje. Tåler heller ikke denne kampanjen opponenter, slik at kritikere rett og slett blir mobbet – så bekreftes rett og slett doktrinens dunkle, indre vesen! Da sitter noen der ute med en politisk agenda, gjemt bak en klimakrise-kampanje som nesten helt konsekvent omgår folkevalgte organer, og som nå plutselig «vedtas» i kommune etter kommune og fylkesting! Hvor ble det av den nokså selvfølgelige og egentlig tvingende nødvendige, åpne diskusjonen forut for slike vedtak?
Doktriner manipuleres inn
Nå har Kongsberg kommune og den nye sammenslåtte Trøndelag fylkeskommune nylig vedtatt at det er klimakrise! Så fordummende er pulsen i vårt demokrati for tiden. Her lykkes kampanjestormer å sno seg rundt i det ene politiske landskapet etter det andre. uten noe som ligner en åpen og kritisk diskusjon. Med andre ord, det finnes bakmenn et sted, som styrer mot bestemte delmål – og mål. Og mer og mer tyder på at det i målområdet ligger flere lag med maskerte konsepter fra Stalins femårsplaner. Ensrettingen og «disiplineringen» gjennom massive medie-kampanjer er skremmende. Hitler selv og hans propagandasjef Goebbels la stor vekt på å rotere nye «sannheter», for på denne måten å få folk til å tro på det hele. Stalin kjørte mye av det samme opplegget, og skrev like gjerne om både russernes historie og verdenshistorien.
Les også: Trøndelag erklærer klimakrise
I Norge er det nå over 900 000 offentlig ansatte, som isolert sett utgjør i kjempestor velgermasse. Langt de fleste er organiserte i topptunge fagforeninger der hele den ideologiske plattformen har en autoritær sosialistisk form. Det dreies ideologisk og politisk skolering hver eneste dag: Statsforherligelsen lyser i mot enhver som måtte nærme seg.
Partiet med stor «P» – Arbeiderpartiet med SV i en sidevogn og gamle AKP som rødebrigadister skal i tråd med agendaen smelte sammen til en maktelite helt på toppen, der formidable medienettverk og byråkrati stadig skal smelte sammen. Mektige fagforeninger og det mektige byråkratiet lever tett sammen.
Aldri noe oppgjør med kommunistene
Resepten vi ser formes i praksis under den politiske radaren, er behørig gjennomarbeidet og utprøvd i en rekke land. Vesentlige deler av byråkratiet i landet vårt er i ferd med å leve sitt eget liv!
Det er like beklagelig som foruroligende at vi i dette landet aldri tok noe oppgjør med kommunistene etter Berlinmurens fall. Resultatet er en ny radikalisering og ikke uvesentlig rekruttering gjennom Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF, samt i grønnmalte frontorganisasjoner, sekretariater til internasjonale NGO’er i Oslo og i fenomenet «Miljøpartiet De Grønne» (MDG).
Les også: Multikulturalismen er som skreddersydd for et totalitært samfunn
Nei, det er slett ingen tilfeldighet at en rekke gammelkommunister har fått et nytt hjem nettopp i MDG: De skolerte totalitære bakmenn øyner en ny mulighet gjennom en ny maskerade. Gamle slagord kan relanseres bak grønne bannere.
Totalitære krefter vil alltid streve med å få folk med seg om de opererer helt åpent. Derfor er nye cover-konsepter og doktriner kjærkomment stoff: En får bensin på veien til et gjennomregulert samfunn – der det store kollektiv (Se også Mussolinis tidlige syndikalisme) og den forgjettede Stat skal råde grunnen. Slik Stalin så verden, i meget nært slektskap med Hitler og Mussolini.
I de større byene er andelen innvandrere nå så stor at dette blir til en vesentlig målgruppe i seg selv. Slik har multikultur-doktrinen ved siden av klimakrise-doktrinen rett og slett blitt politisk salgsvare. Ut fra dette fisker det som kan krype og gå av totalitære utgrupper i rørt vann i vår tid.
Totalitær evolusjon!
Partiet SV er per definisjon og i sin helhet tuftet på en eurokommunistisk plattform – helt fra starten av, og ikke minst gjennom sin forgjenger, Sosialistisk Folkeparti (SF). Men snart erfarte SV at begrepet «sosialisme» ikke lenger var så salgbart . Arbeiderpartiet brukte 50 år på å kvitte seg med tankegods fra sitt medlemskap i Den kommunistiske Internasjonale (Komintern), men har bevart urovekkende mange elementer på dypet i sin organisasjon.
Gjennom Den sosialistiske Internasjonalen er den fortsatte ideologiske ensrettingen institusjonalisert over landegrensene, samtidig som det sitter tett med ideologiske museumsvoktere på toppen av flere innflytelsesrike LO-organer. En finner på fikse opplegg for å selge seg og sin ideologi inn i en ny tid.
Kommunevalg i regi av AUF og LO
Les også: Velgerne holdes i et jerngrep uten reelle alternativer
Årets kommunevalgkamp er for en stor del satt opp av AUF og LO. Det er stort sett LO som betaler de fleste festene, i mer eller mindre bokstavelig forstand over hele landet. Hvordan det faktisk er mulig å holde på slik rutiner og opplegg i et demokrati i 2019 er en av vår tids mange gåter. De såkalte «samarbeidsrådene» som arbeider formelt og ad hoc i regioner over hele landet, i regi av LO, AUF og Arbeiderpartiet er alene en studie verd.
Det startet med Lenin og Stalin. Deretter kom Eurokommunismen med organer som Frankfurtherskolen som nye operatører. Nå skulle betongkommunismen introduseres og selges mer elegant, i «mykversjoner». Men etter en hel rekke feilslåtte sosialistiske prosjekter i flere land og på flere kontinenter kuliminerte mye ved Berlinmurens fall i 1989. Hitlers ånd flyttet østover etter Hitlers død, og et nytt totalitært skrekkvelde reiste seg i Øst-Tyskland – og det nye Stasi-regimet (med åpenbart slektskap til Hitlers «SS»)ble snart tvunget til å bygge en høy mur for å hindre folk i å flykte. Men så falt også Berlinmuren.
Multikultur-doktrinen som politisk redskap
Nå kom multikultur-doktrinen gradvis inn i bildet: Ut fra slitne likhetsprinsipper (Jf. Sartre) som så ble hempet inn som supplement til eksisterende, sosialistiske doktriner – kunne snart den ene folkegruppe settes opp mot den andre i splitt- og hersk-perspektiv. Med god fotføring kunne en nå berede grunnen for en innvandring som klart ville endre hele den forhatte «kapitalistiske» (les: demokratiske) strukturen i Vesten.
Den utvidede Palestina-doktrinen viste snart at kommunister og islamister kunne trekke i samme retning, og skolere terrorister fra en rekke land og kontinenter. Tradisjonelt hører kampceller (terrorister) med som en integrert del av alle totalitære grupperinger. Det tilhører noe av alt det disse trollene har til felles. Dette internasjonale terror-eksperimentet ble kjørt for full maskin fra 1969, der en rekke kommunistiske kadre og partier, og også store nynazistiske miljø i Tyskland, fikk sine ledere og mellomledere trent i regulære terrorskoler i lukkede leire i Midtøsten; i vestlige Jordan, i Syria, Sør-Jemen og Algerie. I fyldige arkiver, ikke minst i Mitrokhin-arkivet i Storbritannia, kan en få et nokså klart bilde av dette uhyggelige fenomenet. Her ser en også hvor sinnrikt de ulike cellene i en rekke land trekker sammen. Dette, samtidig som de slett ikke er avhengig av noe som ligner et folkeflertall bak seg for å destabilisere frie nasjoner. De spiller bare på de konflikter som måtte oppstå, slik Hitler og Stalin slo seg frem helt samtidig!
Når doktrinene smelter sammen
Nå er multikultur-doktrinen i ferd med å smelte sammen med klimakrise-doktrinen: Begrepet «klimaflyktninger» er allerede lansert gjennom FNs organer. Store internasjonale NGO’er i gang i Afrika, der fremtidsutsiktende angivelig blir stadig dårligere – i det klimakrisen bare vil føre til mer og mer tørke. Flere humanitære organisasjoner har egne politiske frontorganer som mer enn gjerne bidrar med å fylle bensin på bålet.
Konklusjon: Kom deg til Europa! Nye status som «klimaflyktning» er på plass i flere EU-organer. Så, har du gått tom for argumenter så skyld på været der du bor! Det startet med eurokommunismen og Frankfurtherskolen, så fulgte den sosialistiske internasjonale opp, samtidig som byråkratiet i en rekke vestlige land vokste seg kjempestort. I Norge har vi snart 1 million offentlig ansatte, som i stor grad vil være bestemmende ikke bare for den politiske utviklingen, men også den politiske innviklingen all den tid det er enøyde, autoritære fagforeninger som driver den politiske «skoleringen» av denne store massen.
Fenomenet vi står overfor kalles fortsatt sosialisme. Hitlers nasjonalsosialistiske variabel med uttalte rasistiske trekk var slett ikke mer imponerende. Men Stalin fikk bare mye mer tid på seg til å gjennomføre sine folkemord helt systematisk i sine GULAG-leire, der mellom 50 og 100 millioner mennesker døde. Dette er og blir den største katastrofen i det forrige århundre, som bare bekrefter at en bør holde seg våken i timen i en tid med tiltagende likegyldighet, kunnskapsløshet og historieløshet. Nå vagger de totalitære trollene inn mot oss igjen, bak flere masker og maskerader. Igjen gjelder det å møte utfordringene på demokratiets fundament, og ikke la seg lokke og lure inn i beksvarte bakgater som direkte og indirekte domineres av totalitære troll, bak svarte, grønne, brune og røde faner.