Den frittalende debattanten Nina Hjerpset-Østlie er ingen tilhenger av den utskjelte «Rasismeparagrafen».
Flere profilerte samfunnsdebattanter og akademikere har gått i bresjen for et opprop mot «Rasismeparagrafen», § 185, som rammer såkalte hatefulle ytringer. Den som blir funnet skyldig i å ha fremmet slike ytringer kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.
En av de kjente samfunnsdebattantene bak oppropet er Nina Hjerpset-Østlie, som tidligere skrev for HRS, og som nå skriver på sitt eget nettsted gjenstridig.no. Hjerpset-Østlie har dessuten vært fast spaltist i Aftenposten, og har figurert i flere store medier under årenes løp. Hun sier til Resett at hun anser det som har skjedd for å være en milepæl, selv om man ikke vinner frem med kravet ennå.
– Jeg tror at selv om saken ikke vinner frem, er det satt en milepæl med det at vanlige folk går ut mot denne paragrafen. På lørdag gikk redaktør Jon Olav Egeland ut og støttet oppropet. Klar tale. Og han hører jo til i «riktig» leir, sier hun.
Les også: YFO støtter oppropet for å fjerne «rasismeparagrafen»
Tverrpolitisk engasjement
Den frimodige samfunnsdebattanten later til å være fornøyd med at det er personer fra ulike hold som har gått i bresjen for oppropet.
– Initiativet kommer opprinnelig fra Carl Frøland. Jeg har hovedsakelig hjulpet til, også har han vært nøye med å finne et tverrpolitisk utvalg personer til å støtte denne saken. Han har vært flink med å finne personer fra ulike politiske leire, og personer med faglig tyngde, forteller Hjerpset-Østlie.
Den uklare formuleringen i § 185 er særlig problematisk i initiativtagernes øyne.
– § 185 er veldig vagt formulert. Det som er hat for meg er ikke nødvendigvis hat for noen andre. Når den er så vag, så blir den i praksis brukt vilkårlig. Det blir en vilkårlig rettsanvendelse. Det er så klart ikke så kjekt for den som blir utsatt for det, men den legger også en uforholdsmessig demper på samfunnsdebatten. Den er så basert på subjektive følelser at den i rettsanvendelse egentlig er ubrukelig.
– Det er ingen som forsvarer det å kalle noen for kakerlakk. Det var stygt gjort, men fortjener man virkelig 14 dager i fengsel for det? spør Hjerpset-Østlie.
Kritikk
Hun er bekymret for at krass kritikk og politisk uenighet også vil kunne rammes av den omstridte paragrafen.
– Vi ser en stadig større tendens til å kalle kritikk og debatt for hat og hets. Når denne paragrafen blir stående, så den jo brukes mot politiske meningsmotstandere.
Hjerpset-Østlie er selv kritisk til religiøs fundamentalisme, noe som spesielt har kommet til uttrykk i hennes kritikk av islam. Hun konstaterer også at noen tar kritikk av sin religion personlig, og at «Rasismeparagrafen» således kan brukes til å legge lokk på religionskritikk.
– Religion og livssyn er selvvalgt, det er ikke noe du er født med. Den religiøse kan føle seg krenket av kritikk, men det skal ikke legge noe hinder for kritikken.
Subjektive følelser og vilkårlighet
Hjerpset-Østlie er tydelig med hva som skal til dersom man absolutt må ha en særskilt lov om hatefulle ytringer.
– Skal vi ha en lov om hatefulle ytringer, må den formuleres presist. Den må ikke være basert på subjektive følelser, skjønn eller vilkårlig rettsanvendelse, slår hun fast.
Hun mener også at dette med religion og livssyn skal tas ut av paragrafen.
– Frykter du at lovgivning som dette på sikt kan lede til et mer totalitært samfunn?
– Nei, det vet jeg ikke. Men det gir trangere rammer for ytringsfriheten. Det kan lede samfunnet i veldig feil retning. Med en vag lovgiving er det veldig lett for en politisk leir å ramme politiske motstandere. Beskylde dem for hat, sette i gang et rettsapparat, og få folk fjernet. Da ligner vi samfunn vi ikke vil sammenlignes med. Det er så store spenninger allerede, at vi trenger en så vid ytringsfrihet som mulig for å diskutere problemstillinger. Da nytter det ikke å utdefinere meningsmotstandere, konstaterer Hjerpset-Østlie.
Også innvandreres ytringsfrihet rammes
Hun påpeker dessuten at mange innvandrere opplever at paragrafen ikke verner om deres frihet til å ytre seg i tråd med sine meninger.
– Mange innvandrere opplever at paragrafen ikke er til hjelp for dem. Mange som er blitt utestengt fra Facebook er jo eksmuslimer, som rammes for sin kritikk av sin tidligere religion.
– FN har presset på for å få på plass et forbud mot bakvaskelse av religion. Det er tanker som dette som ligger bak § 185. Jo vagere paragrafen er, jo videre favner den, understreker Hjerpset-Østlie.
Klump i halsen
Hun vedgår at ordskiftet til tider er hardt, og at heller ikke hun synes det er spesielt hyggelig å se hva som skrives om henne rundt omkring på nettet.
– Jeg leser jo av og til ting om meg selv som gir meg en klump i magen. Men jeg vil ikke at vedkommende skal settes i fengsel av den grunn, sier hun.
– Alle er ikke akademikere, alle har ikke helt styr på ordforrådet eller sinnet sitt. Så når det skjer ting som provoserer, ser kommentarfeltene ditto ut.
Hjerpset-Østlie påpeker at det ikke er alltid «Rasismeparagrafen» gjelder når det er personer med innvandrerbakgrunn som fremmer hatske ytringer. Som eksempel nevner hun rapperen Kaveh, som skrek «Fuck jøder» under en liveopptreden. Statsadvokaten erklærte senere at dette ikke var en hatefull ytring i det hele tatt, og saken ble henlagt.
Les også: 70-åring dømt for krenkende ytringer på Facebook mot Sumaya Jirde Ali
Definisjonsmakt
– Men er det ikke greit at svake grupper gis et ekstra vern i lovverket?
– Hvem er svake grupper, og hvem definerer dem? Vi har paragrafer som forhindrer trusler og oppfordringer til vold.
– Når kristne og muslimer sier noe negativt om homofile for eksempel, noe som egentlig skal omfattes av paragrafen, så handler det plutselig om religionsfrihet.
Interessen for oppropet har vært mer påtagelig i sosiale medier enn i de tradisjonelle nyhetsmediene, forteller skribenten.
– Aftenposten omtalte oppropet raskt. Men det har vel vært mer interesse for det i sosiale medier. I dag har NRK kontaktet meg, og vil ha debatt,. Så spørs det om det blir en normal debatt eller bikkjeslagsmål. Jeg regner med det sistnevnte, siden de kontaktet meg, sier Nina Hjerpset-Østlie, og ler.