Rabbi Yisroel Goldstein, (AP Foto/Bebeto Matthews)

Media bringer oss stadig mer nyheter om økende jødehat i Europa. USA har også hatt flere drap og andre forbrytelser begått mot jøder de siste årene. Tyskland og Frankrike er de landene som har hatt de fleste dokumenterte forbrytelsene begått mot jøder, jødiske institusjoner, synagoger, jødiske gravsteiner på kirkegårder, med mer.

Ledende politikere er ute foran mikrofonstativet, og tar sterk avstand fra denne utviklingen hvert menneske i europeiske land nå er vitne til. Uansett gode forsett og vakre ord om at denne utviklingen ikke kan fortsette, går jødehatet opp, og terroren fortsetter mot jødene. Dessverre er nok realiteten blitt den at forholdene sannsynligvis ikke blir bedre takket være hjelpeløse politiske ledere, som lenge ikke har vært i stand til å ta inn over seg alvoret i denne utviklingen.

Vi har i mange år allerede sett konturene og likhetene med jødeforfølgelsene i 30-årene, da det var 16 millioner jøder på jordkloden.

Norge har en egen handlingsplan mot antisemittisme, bestående av elleve tiltak. Holocaust-senteret på Bygdøy er en sentral aktør i bekjempelsen av jødehat. Kjennskap og kunnskap til jødenes historier i Norge og Europa har vi gjennom mange kanaler.

Israelske borgere og jøder i andre land har blitt offer for mange terrorhandlinger de siste årene. Terroren og hatet mot jødene lever i dag som aldri før i Europa, muslimske land og hos naboene til Israel. Arabiske innvandrere i Europa står også for en stor del av jødehatet, gjennom sin islamske tro. Selv om dette forsøkes å skyves under teppet er det likefullt en realitet.

Hvor er den moralske kompassviseren i møte med dagens jødehat, palestinsk-arabiske ugjerninger som stadig begås mot sivile israelere med bomber, kniver og andre våpen i deres eget hjemland? Hvor er forsvarerne på grasrota i europeiske land når jøder blir drept i Israel, USA og Europa, fordi de er jøder? Hvor er forståelsen for at nettopp Israel trenger et sterkt forsvar for å bevare sin eksistens som nasjon?

Europeiske medier omtaler konflikten mellom araberne og Israel på en slik måte at en ikke trenger undre seg over at jødene blir en mer og mer utsatt gruppe i Europa. Det er Israel som er syndebukken, og som stat begås syndene mot den palestinske befolkningen gjennom israelske bosetninger i Judea og Samaria, og videre det nødvendige militære nærvær av IDF i de samme områdene.

Les også: Jøder i Tyskland rådes til å ikke bære kippah

Israels legitime rett til å eie og oppholde seg på områder i landet, som de gjennom oppgjøret etter første verdenskrig fikk gjennom etter forhandlingene og videre gjennom Palestinamandatet, er helt uinteressant, og det blir ikke nevnt at den gjeldende folkerett fra oppgjøret etter verdenskrig faktisk har gitt Israel Judea og Samaria. Israel kjemper i dag for et område som kun er 12 prosent av det de hadde krav på etter folkeretten, men det er det ingen som bryr seg noe nevneverdig om. Dette er og blir grunnleggende sannheter om Israels historiske rettigheter som eget land.

Uansett, om Israel ga fra seg hele landet hadde dette ikke vært godt nok. Hatet mot jødefolket kjenner ingen grenser, og vil vedvare slik det alltid har vært gjennom historien. Medias påvirkning er stor, og skaper en effekt for økende jødehat i eget land og andre land i Europa. Ledende politikeres sang om fredsforhandlinger og fordømmelse av staten Israel, gir selvfølgelig også jødehatere næring.

Resultatet av den djevelskapen vi nå er vitne til utvikler seg stadig mer. Den nederlandske forfatteren og journalisten Leon Winther sier at jødene vil forlate Europa og reise til Israel, grunnet det som nå skjer her. Om 50 år vil jødisk liv være over i Europa, sier forfatteren. Hans analyse er nok ikke langt fra sannheten.