Neglisjeringen og forkastelsen av våre verdier og tradisjoner har aldri vært så tydelig som nå.
Frykten for parallellsamfunn, hunder som sparkes til døde på lyse dagen og påstander om religiøs forfølgelse som følge av at enkelte religiøse ikke vil håndhilse på sine medmennesker på grunn av kjønn, er blitt hverdagskost. Har nasjonal nihilisme blitt en realitet?
Verdi- og kulturdebatter gikk varmt for seg for noen år tilbake. Det handlet om nisseluer og pinnekjøtt, hva norsk kultur egentlig var og kampen for nye globale verdier med plass til nye kulturer. Allerede den gang satt jeg med bakoversveis. Jeg var sjokkert over mangelen på selvinnsikt og mangelen på forståelse for hva norsk kultur faktisk er.
Nå skal jeg ikke påberope meg definisjonsmakt, men å påstå at brunost er norsk kultur blir helt fjernt for meg. Nisseluer, pinnekjøtt og brunost er uttrykk for norsk kultur. Det er en del av norske tradisjoner. Så overfladiske er ikke vi nordmenn, at du risikerer en sikker død ved å stupe fra kanten. Kulturuttrykkene våre er ikke kulturen i seg selv.
Norsk kultur er bygget på verdier, tradisjoner og med det en felles identitet. Den norske folkesjela ble ikke til over natten. Den er bygget av generasjoner. Den består av de viktigste verdiene vi nordmenn har til felles: Frihet, likestilling og demokrati. Vi er et folk, av noen omtalt som kalde nordboere, men som tar i mot utenforstående med åpne armer. Som legger nøkkelen hos naboen, med tillit. Som møter andre kulturer med nysgjerrighet og tilpasningsdyktighet.
Vår historie strekker seg tusenvis av år tilbake og vi har en identitetsarv som er rik. Fra å være omreisende vikinger, et skandinavisk forhandlingskort mellom Sverige og Danmark, til å bli vår egen nasjon har formet oss. Ja, vi har endret oss i løpet av denne tiden. Endring er uunngåelig om man skal henge med i verden. Men mord på folkesjela, det er jeg ikke med på.
Les også: Ytringsfrihetens nemesis
Under press
Ytringsfriheten er under press. Jeg vil dra den enda lengre og si at tankefriheten er under press. For det er ikke lov å tenke lenger. Gud forby om du sier det du ikke har lov til å tenke! Dette ser vi dag inn og dag ut gjennom stempling av nettsteder som for eksempel Resett. En nettavis som jobber med å få frem nyheter MSM ikke belyser. En nettavis som kritiserer styresmakten. Kritikk er bra og nødvendig, men stempling uten bedre viten om det du stempler, det er ren dumskap.
Likestillingen er under press. Når religion vurderes forrang fremfor en av våre viktigste verdier, da er vi i trøbbel. I Norge håndhilser vi og vi behandler ikke etter kjønn. Vi behandler med skjønn. Vi respekterer og verdsetter våre medmennesker som de menneske de er. At det i det hele tatt kan være et spørsmål om religiøs forfølgelse fordi enkelte, selvvalgte religiøse fanatikere ikke vil håndhilse på det motsatte kjønn, er hårreisende. Spørsmålet er stilt på feil grunnlag, spørsmålet bør komme fra fanatikeren selv: Hvordan kan jeg tilpasse meg?
Naturen er under press. Nordmenn er barn av naturen. Naturen og turkulturen er en viktig del av vår identitet. Det er den vi skryter av til andre verdensborgere vi krysser vei med. Mange av våre tradisjoner bygger på denne identiteten. Nå raseres naturverdien vår av en politisk og økonomisk agenda. Styresmakten selger våre naturressurser til utlandet, inviterer EU inn som styreorgan og raserer turstiene våre med vindturbiner som tar livet av dyrelivet vi verdsetter så høyt. Respekten for liv stikker enda dypere. Vi inviterer dyrene inn til oss. Nordmenn har kjæledyr i fleng. Uansett om vi er by- eller bygdefolk har de fleste et forhold til dyreliv som oser av kjærlighet. Dyr, i likhet med folk, behandles med respekt.
Les også: Vindkraft: – En energipolitisk skandale
Særegen karakter
Det norske lynnet preges av langmodighet. Det er et særegent norsk karaktertrekk. Vi ser ting an og det går lang tid før vi blir sinte. Vi tolerer ting lenge. For lenge. Når grådigheten utnytter vår karakter og vi nekter å ta stilling til tingenes tilstand, da blir vi offer for vår egen identitet. Vi er årsaken til den nasjonale nihilismen. Vi sitter på gjerdet og ser an tingenes tilstand, mens våre verdier, tradisjoner og vår identitet blir redusert til intet.