Utøya Statsminister Erna Solberg, leder i Arbeiderpartet Jonas Gahr Støre, AUFs leder Mani Hussaini, leder for den nasjonale støttegruppen etter 22. juli Lisbeth Kristine Røyneland under minnemarkering på Utøya 22. juli. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Da viser kalenderen igjen 22. juli. For 8 år siden ble flere titalls personer drept på grunn av sitt politiske engasjement. Morderen var drevet av en tro på at disse engasjerte personene hadde onde hensikter og ville ødelegge Norge. 

Tradisjonen tro ønsker jeg å benytte anledningen til å vise solidaritet med de etterlatte, familiene, vennene og kollegaene i politikken. Det er viktig å stå sammen akkurat her, på tvers av skillelinjer.

Vi må alltid ta til motmæle mot de som sprer konspirasjonsteorier om ondsinnede meningsmotstandere, enten de kaller dem nazister eller landsforrædere. Vi har ingenting å oppnå på slik adferd. Det fører oss ikke nærmere våre politiske mål. Det er kun forsøpling av debattklimaet og leder til utrygghet for de som våger å delta. Neste gang kan det være du eller jeg som må bøte med livet.

La oss heve oss over denslags. La oss møte våre motstandere med argumenter.

Vær fremfor alt klar over at dine meningsmotstandere generelt ikke er drevet av et ønske om å ødelegge samfunnet sitt. Man kan ikke ta utgangspunkt i det. Jeg kjenner etter hvert en del på venstresiden og vet at det bor mye godt i folk der også. Folk er generelt ikke innvandringsliberale eller sosialister fordi de vil ødelegge. De mangler kunnskap og forståelse. De er villedet. Men de har et engasjement. Og det skal vi slå ring om.

Vi konservative trenger ikke bruke sverting og brunbeising for å utmanøvrere våre meningsmotstandere. De klarer vi helt fint med saklige argumenter. For vi har fornuften på vår side.

Aldri mer 22. juli.