Den utopiske og radikale miljøpolitikken ødelegger Oslo.
«Gi meg de rene og ranke / som ikke har trang til mystikk / men dristig vil skape sin himmel her / efter sin egen skikk», skriver den revolusjonære arbeiderforfatteren Rudolf Nilsen (1901-1929) om i et av hans mest kjente om kanskje ikke hans beste dikt, «Revolusjonens røst»
Det er ikke lenger så mye revolusjonær aura over restene av den kommunistiske bevegelsen i Norge, etter at Bjørnar Moxnes har satt stø kurs mot et sosialdemokratisk farvann. Og godt er det.
Men i stedet har vi fått en ny bevegelse som motivert av utopiske og radikale målsettinger vil omskape byen vår og samfunnet vårt til en radikal miljøutopi.
Jeg er ingen klimaskeptiker. Og alle skjønner også at trafikken i Oslo på en eller annen måte må reguleres og at det er fornuftig å legge til rette for sykling og fotgjengere i indre by. Da må noen vike, og noen ganger vil det måtte være bilistene.
Men selv miljø-byråd Lan Marie Berg Nguyen innrømmer at hennes planer om et bilfritt Oslo ikke handler om miljø, men prinsipper som hun skal tre over hodet på byens befolkning.
Det er verdt å huske på at Miljøpartiet de Grønne i Norge historisk har sitt utspring fra Framtida i Våre hender og tilliggende dypøkologiske bevegelser som ser på alt forbruk som et onde og helst vil skru klokka tilbake til en tid da folk beveget seg med hest og kjerre.
Les også: MDGs totalitære politikk
Taperne er ikke eliten, som har råd til å bo så sentralt at man ikke trenger bil i hverdagen eller kan pendle nesten kostandsfritt i sine subsidierte elbiler.
Taperne er vanlige mennesker, som trenger bil i hverdagen. Som ikke får livet til å gå opp om man må gå eller busse til barnehagen, fotballtreningen eller korpsøvingen. Eldre som ikke lenger kan bruke byen fordi parkeringsplassene er borte.
Flere og flere forstår dette. Om man går inn på Facebookgrupper der bompengeaksjonister er engasjert, ser man at mange av de som skriver innlegg har innvandrerbakgrunn. Også deler av fagbevegelsen har snudd og kastet seg inn i kampen mot de forhatte bompengene. Ja, til og med Rødt vil ha bomringen fjernet.
Bompengene er selvsagt bare en enkeltsak, men den har blitt symbolet på hvordan byen vår ødelegges av Miljøpartiet de Grønne.
Det er interessant å merke seg hvor stille det er fra den etablerte høyresiden om dette. I Oslo har Venstre åpnet for å samarbeide med Miljøpartiet de Grønne i stedet for Frp og FNB. Høyre har sagt at de finner det unaturlig, men krefter i eget parti er uenige.
Det mest interessante er at det virker som temaet overhodet ikke angår den etablerte høyresiden. Den borgerlige tankesmien Civita har for eksempel skrevet rapport på rapport om konkurranseutsetting og skattelette for de rikeste, men aldri om den urettferdige og usosiale beskatningen av helt nødvendig bilkjøring.
Det er i realiteten sånn at om man vil ha MDG ut av byrådet i år, har man i Oslo kun to partier å velge mellom: Fremskrittspartiet og Fokeaksjonen Nei til mer Bompenger (FNB).
Egentlig er det synd, for det er nok mange velgere i Oslo som ønsker å bli kvitt dette partiet, men som vanligvis stemmer på andre partier, som Høyre og Arbeiderpartiet.
Men i år har de strengt tatt ikke noe valg. Det er på tide å gjenopplive parolen fra de konservative studentens kamp mot marxist-leninististenes dominasn på norske universiteter på 70-tallet.
Fei dem ut.
Les også: MDG vil løse eldrekrisen med å få folk til å kjøpe færre flatskjermer