Bakstreverske bussjåfører som nekter å kjøre «lettkledde» kvinner er, sammen med bilbranner og æreskultur, en del av det nye hverdagen i multikulturens Europa.
Den som er blitt sjokkert over det nylige uttrykket for den bisarre utviklingen vi ser i Vesten og spesielt i Sverige, der en kvinne i Malmø nylig ble nektet adgang til en buss fordi hun ifølge bussjåføren var for lettkledd, har virkelig ikke fulgt med i samfunnsutviklingen, eller har problemer med å forstå innlysende sammenhenger.
Dette er ikke et uttrykk for noe som har tatt oss på sengen. Det er ikke noe nytt. Det er et uttrykk for et sett verdier vi kjenner altfor godt, som med de siste tiårenes høye innvandring har vokst i våre land her i nord. Det sjokkerer kanskje mange, men det bør det ikke.
Les også: Multikulturalismen burde være de norske feministenes verste fiende
Kvinnesyn
For ikke veldig lenge siden ble det rapportert at jenter ved en muslimsk friskole i Sverige pent fikk gå om bord på sin skolebuss lengst bak, mens guttene fikk gå på foran. Ikke bare praktiserte man kjønnsapartheid, man signaliserte også klart og tydelig at kvinner skal gå bak menn.
For flere år siden intervjuet Venstre-politikeren Abid Raja flere innvandrere fra ikke-vestlige land i Norge. Disse innvandrerne var enige i en ting; kvinne som går lettkledd ber om å bli voldtatt.
Kulturkræsj
Det er enorme kulturkonflikter akkurat her. For det første er det konsensus blant de aller fleste nordmenn at det alltid er overgriper som har ansvar for sine handlinger, og ikke den lettkledde kvinnen som blir voldtatt. Men vi må også forstå at våre ulike kulturer legger helt forskjellig betydning i begreper som lettkledd eller tildekket bekledning.
For å være tildekket nok for mange av disse muslimske innvandrerne, holder det ikke å ha skjørt som minst rekker til knærne, eller å dekke til skuldrene dine. Det ser vi på de hijab- og nikabkledde kvinnen som vandrer rundt i våre gater i 30 graders varme. Alt blir lettkledd i forhold til det greiene der.
Avstand
Og veldig mange føler på det å vandre gjennom et område der hijaben dominerer, når de selv bruker klær vi nordmenn synes passer på sommeren. Da er det lett å føle seg eksponert, ikke minst fordi man tiltrekker seg oppmerksomhet. Man skiller seg ut.
Denne saken er i utgangspunktet ikke en politisk sak, og man skal ta visse forbehold, da vi ikke kjenner alle detaljer om denne bussjåføren. Man kan imidlertid slå fast at det er lite sannsynlig at han kommer fra et normalt, svensk hjem. Dette, og alle andre lignende episoder, som i all hovedsak dreier seg om innvandrere, er en konsekvens av ført politikk. Destruktiv og avstandsskapende politikk.
Les også: Holmliainitiativet trekker for gardinene så menn ikke skal se kvinner trene
Må forventes
Hva er det å forvente når vi omfavner radikale ideer, som handler om at det ikke spiller noen rolle hvem som bor i landene våre, og hva slags kultur de har? Når vi tillater storstilt innvandring fra land i Midtøsten, så blir vi også mer som land i Midtøsten. At noen applauderer dette, og kaller det «berikende mangfold», er et sykdomstegn.
Det de i praksis indikerer er at det er viktigere for dem å bryte ned nasjonalstatene, og gjøre europeere minoriteter i egne land, fremfor å hegne om likestilling og frihet. De har valgt multikultur. Koste hva det koste vil.