Mye er uklart i forhold til terroraksjonen mot en moské i Bærum, ikke minst hvorvidt gjerningsmannen, som har drept sin egen lillesøster, var strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket.
Det vi vet, er at krefter som ønsker å stanse en nødvendig debatt om temaer som islam, multikulturalisme og masseinnvandring, vil koble terroraksjonen til «islamofobi», høyrepopulisme og liknende og kreve et oppgjør med «hatet», for på denne måten å kortslutte det offentlige ordskiftet.
Et uttrykk for hva vi kan forvente oss, er Dagblad-artikkelen «Vi må ta et nådeløst oppgjør med hatet» (11.08.2019) der vi finner følgende utsagn: «Under dekke av retten til å provosere og å kunne si absolutt hva man vil, har nettforaene blitt en arena for voldsforherligelse, rasisme, konspirasjonsteorier og radikalisering. Og slik vil det trolig fortsette, før vi har gjort vårt for å heve terskelen for å bruke dem og i beste fall stenge dem ned. Derfor blir debatten om hva vi kan gjøre for å hindre at dette gjentar seg også en debatt om ytringsfrihet, ikke bare mer og bedre politiarbeid. Vi må igjen ta stilling til hvor grensen skal gå for ytringer på nett.» Dette er farlige ord.
Voldsforherliggelse, i det minste i form av oppfordring til straffbare handlinger, er forbudt. Og knapt noen er uenige i dette forbudet. Begreper som «rasisme», «konspirasjonsteorier» og «radikalisering», derimot, er særdeles tøyelige og kan romme tilnærmet hva som helst. Skal vi godta et forbud mot «rasisme» forstått som hva venstresiden og antirasister legger i begrepet, kan vi like gjerne avskaffe ytringsfriheten og innføre en politistat i den sosiale harmoniens navn.
Den type anslag vi nå opplever mot ytringsfriheten og den frie samfunnsdebatten, opplevde vi også i etterkant av Anders Behring Breiviks terror. Budskapet var da som nå at fremmedfrykt, hat, islamofobi, konspirasjonsteorier og liknende hadde skapt et mentalt klima terroristen bare var en ytterliggående eksponent for.
I tiden etter Breiviks masseterror viste vanlige borgere ved ufortrødent å skrive islam- og innvandringskritiske leserinnlegg og nettkommentarer at de ikke ville ha den totalitære politistaten den politiske eliten og massemediene prøvde å misbruke tragedien på Utøya til å innføre. Folk oppviste mot og borgerånd. Og de vant, slik at et legitimt og nødvendig ordskifte om temaer som masseinnvandring, islamisering og undergraving av norsk kultur kunne fortsette. Noen måneder etter Breiviks terror var islam- og innvandringsdebatten akkurat som før!
Jeg vil kalle vanlige menneskers avvisning av elitens forsøk på å innføre en politi- og overvåkningsstat i etterkant av Breiviks terror som det mest lysende øyeblikk i norsk historie etter frigjøringen i 1945.
Nå utfordres vårt mot og vår borgerånd igjen. Hvis vi nå ikke fryktløst fortsetter å bedrive islam- og innvandringskritikk, vinner den liberal-globalistiske eliten, og ytringsfriheten går tapt.
Det er viktig at Resett, som er det omtrent siste frie massemedium her på berget der vanlige mennesker fritt kan ytre seg ved å publisere innlegg og nettkommentarer, ikke lar seg skremme til å vise en mer ”ansvarlig” tone i islam- og innvandringsdebatten. Og det er viktig at vanlige mennesker fortsatt ytrer seg kritisk om islam og innvandring på nettet og andre steder.
I tillegg mener jeg vi som tror på frimodige ytringer og en fri samfunnsdebatt, bør gjennomføre en symbolsk aksjon som vil bli lagt merke til, for å vise at vi ikke lar oss skremme, og at vi ikke er villige til å godta en politi- og overvåkningsstat og en innskrenkning av ytringsfriheten fordi en eller annen tulling utfører en voldshandling.
Jeg har tidligere tatt til orde for at Ytringsfrihetsforbundet, som en reaksjon på at politiet brøt grunnloven og stanset en SIAN-demonstrasjon etter at en av SIAN-aktivistene hadde kastet en Koran i bakken, burde gjennomføre en offentlig Koran-brenning. For å vise at vi ikke godtar at terroraksjonen vi nylig har vært vitne til brukes til å innskrenke ytringsfriheten, bør Koran-brenningen nå gjennomføres.
Ytringsfrihetsforbundet bør varsle politimyndighetene om at det akter å foreta en Koran-brenning på et offentlig sted, for eksempel foran Stortinget. Så får det bli politiets oppgave å sørge for at denne grunnlovsbeskyttede retten til å ytre seg kan finne sted.