Moské-angrepet i Bærum var et angrep på uskyldige mennesker, begått av en drittunge med våpen og en fiksering på etnisitet. Jeg, som praktisk talt alle andre i dette landet, tar sterk avstand fra dette angrepet, og fra enhver tanke som dehumaniserer og skaper fiendebilder av menneskegrupper basert på identitetsmarkører som religion og etnisitet.
Jeg føler med alle muslimer som ble direkte utsatt, og for alle muslimer som føler at deres sikkerhet er truet i Norge. Ikke minst føler jeg med alle pårørende etter den 17-år gamle jenta (stesøsteren til drittungen) som ble drept.
Når det er sagt: Jeg tar også sterkt avstand fra alle forsøk på å misbruke dette angrepet til å kneble en ærlig og åpen debatt om problemer vi (nettopp vi, inkludert muslimer) har i samfunnet vårt i dag relatert til konservativ og reaksjonær islam. Vi trenger den debatten nå mer enn noensinne. Jeg er overbevist om at en åpen, ærlig og inkluderende debatt er det beste vi kan gjøre nå for å forebygge flere slike angrep. Vi som har kritisert islam etter humanistiske motiver må for all del ikke forlate banen nå.
Les også: Begrepet islamofobi hører ikke hjemme i opplyste, tenkende individers vokabular
PST synes å være enig i påstanden min om at en åpen debatt vil forebygge og motvirke radikalisering i høyreekstrem retnig. I sin trusselvurdering for 2019 skriver de at nettopp «en relativt åpen politisk debatt om utfordringer knyttet til innvandring» er en begrensende faktor for høyreekstrem aktivitet.
Islamsk råd Norge (IRN) gikk ut med en pressemelding dagen etter angrepet. Jeg er enig i noe av det de kommer med. Jeg mener for eksempel også at vi har økende utbredelse av hat mot muslimer i Norge. For meg er dette nok en manifestasjon av økende identitetspolitikk. Vi har rett og slett generelt stadig mer splittelse og hat i samfunnet vårt, og stadig flere som vurderer vold som virkemiddel. Dette er med andre ord ikke en trend som kun rammer muslimer.
Men IRN gjør en særdeles grov overtramp i pressemeldingen. De putter muslimhat, høyreekstremisme og islamofobi i samme sekk, og ber myndihetene iverksette tiltak for å bekjempe dem. Det IRN mener med «islamofobi» er all kritikk av religionen islam. Det kommer frem når man leser andre ting de har publisert. For eksempel vil denne appellen for å ivareta muslimske barns rettighet til å bestemme over egen kropp omfattes av deres definisjon av islamofobi, på lik linje med all annen legitim kritikk av islam som tankesett eller religion.
Les også: Islamsk Råd Norge: tvang om håndhilsing er sosial kontroll
I den grad det er noe reellt som heter «islamofobi», er det noe IRN selv også bedriver systematisk mot muslimer som ikke lever opp til deres definisjon av islam. De nekter for eksempel å anerkjenne Ahamadiyya-muslimer, og de har stukket kjepper i hjulene for at Ahmadiyyamenigheter blir tatt opp som medlemmer av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Muslimsk dialognettverk (utbryterne fra IRN) bruker også lørdagens angrep i deres kampanje for å stoppe islamkritikk. De går målrettet mot Human Righhts Service (HRS), som de kaller «hatportal». Jeg har selv fulgt med på HRS en stund, og det er ikke noe de har publisert de siste 5 år som kvalifiserer som hat. HRS og Hege Storhaug har dessuten reddet flere jenter fra å bli omskåret og/eller tvangsgiftet enn resten av kongeriket til sammen. Det er svært urimelig å anklage aktivister som jobber for muslimske jenters rettigheter for å være drevet av hat.
Les også: Norsk forsker er sterkt bekymret for islamofobi
Å ignorere redikalisering, omskjæring av jenter og gutter, tvangsekteskap, påtvunget utenforskap og hijabtvang vil være et stort svik mot de som rammes av disse utingene. Det vil også være et svik mot reformvennlige og humanistisk-orienterte muslimer som heier mer på HRS enn på IRN.
Til slutt oppfordrer jeg alle om å bli mer aktive og si sin mening. Snakk om kritikkverdige forhold, også ved islam. Og, ikke minst, ta til orde mot dehumaniserende og anti-humanistiske ytringer (slike som inspirerte moské-angriperen). Og bruk gjerne ekstra overskudd du måtte ha etter det til å gi motstand til økende identitetspolitikk (slik jeg gjør i denne kronikken). Debatten skal eies av oss som er drevet av humanisme. Ikke av de som er drevet av hat og som søker å splitte oss mer.