– Det vil alltid komme nye opplysninger i ettertid i slike saker, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NTB.
PST bekreftet mandag at de har fått tips om den siktede 21-åringen, og at de gjorde undersøkelser av ham, men at de ikke gikk videre med saken. Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt vedgikk samtidig at politiet kunne ha gjort mer for å forhindre Manshaus.
I løpet av mandag kom det fram opplysninger om at Manshaus hadde tilgang til lovlig registrerte jaktvåpen på adressen han var registrert på. Etter det NRK erfarer, skal 21-åringen i tillegg ha stått oppført som medlem av en skyteklubb siden våren 2018.
Ledelsen på skytebanen der klubben har treningene sine opplyser til NRK at de er kjent med saken, men at de har blitt bedt om å ikke uttale seg.
Visepolitimester Bjørn Vandvik i Oslo politidistrikt sier tirsdag ettermiddag til VG at Manshaus ikke hadde våpenlisens.
– Han var heller ikke registrert med noen våpen på seg selv i våpenregisteret, sier Vandvik til VG.
Martin Bernsen i PST kan ikke svare på hvorvidt PSTvisste om våpentilgangen og mulig tilknytning til en skyteklubb.
– Vi kan ikke kommentere hver nye opplysning som kommer i en slik sak, men jeg kan si at hvis vi hadde sittet på mer informasjon, så ville vi trolig ha gjort andre vurderinger, sier Bernsen.
– Er medlemskap i skyteklubber noe dere sjekker når dere undersøker personer som kan utgjøre en trussel?
– Det er en rekke kriterier og parametere vi ser på når vi gjør vurderinger. Det er for eksempel kapasitet, tilgang til våpen, vilje til å bruke våpen og vold og kunnskap om våpen.
Bernsen understreker at PST hvert år mottar svært mange tips om personer med høyreekstreme holdninger, men han har ikke konkrete tall på hvor mange tips det er snakk om.
– Tipsene vurderes og analyseres systematisk. Så må vi gjøre vurderinger rundt tipset vi fikk i denne saken og se på om det er noe vi kunne ha gjort bedre. Vi har åpenbart ikke klart å forhindre dette, men det er for tidlig med en endelig konklusjon på om vi burde ha reagert annerledes.
– Hvordan skiller dere mellom høyreekstreme som oppfordrer til vold, og dem som faktisk kan komme til å gjennomføre voldshandlinger?
– Dersom vi får informasjon om konkrete trusler, tar det ofte ikke lang tid før vi står på døren til vedkommende. Da forsøker vi å få en forklaring på hvor reell trusselen er, men ofte er det snakk om psykisk syke mennesker.
– Det handler selvfølgelig også om hvor spesifikk trusselen er. Vi oppsøker for eksempel ikke alle som skriver på nettet at de hater innvandrere. I tilfeller hvor det kommer konkrete trusler, og vi har lite informasjon om vedkommende, oppsøker vi gjerne personen for å avklare om det er reelle trusler. Likevel har vi ytringsfrihet her i landet, og det skal vi fortsatt ha, sier Bernsen.