Karl Marx (1818-1883) etterlot seg et manifest. I dette tilfellet en kommunistisk ideologisk programerklæring som forutså og beskrev kapitalismens undergang.
Et klasseløst samfunn ville reise seg fra asken. En paradisisk tilstand der alle skulle styre over alle i fullkommen harmoni. Europeiske eliter, intellektuelle og politikere, falt på kne i åndeløs beundring.
Les også: Kommunismens iboende voldelighet
Et sosialistisk paradis var nær.
Hva åpenbarte seg? Manifester kjennes etter hvert som ideologisk grunnlag for terror mot mennesket, enkeltvis og en masse. Året 1917, for eksempel, innledet Vladimir Lenin (1870-1924) sin drøm om å realisere Marx. Lenins drøm var å utvide Sovjetunionen (SU) til Atlanterhavet til å begynne med. Hva kunne kostnadene blitt om regimet i øst hadde lyktes med å innfri Marx sitt manifest og innlemmet Vest-Europa i ettpartistaten:
Veien til et klasseløst samfunn ble brolagt med ofre fra omlag 65 millioner uvillige borgere i SU (Mao, Stalins læregutt, klarte bare omlag 35 millioner, Pol Pot fem millioner).
Fra kjelleren under Dantes helvete stiger fortsatt stanken fra overgrepene mot enhver menneskelighet og menneskerettighet. Lenin ville ha sosialisme gjennomført så fort som mulig. Bøndene var hans hovedmotstander. Så despoten avlivet et par hundre tusen kulakker til å begynne med. Utrenskningene fortsatte på 1930-tallet. Millioner uvillige ble likvidert. Andre millioner bukket uvillig under av sult og femårsplaner, sosialistisk regnskapsførsel i praksis på den tiden. Alle som ville vite i vest visste stadig mer. Det gikk langsomt opp også for norske politikere hva som foregikk.
Arbeiderpartiet begynte å distansere seg fra ettpartistaten i øst i mellomkrigstiden. Einar Gerhardsen kastet kommunistene ut av Norge i 1948. Han var redd for hvor mye djevelskap de under innflytelse av Moskva skulle kunne urette i det norske hus. Norge sluttet seg til demokratiene i vest. Stalins voldtekt av østeuropeiske stater skremte med rette.
Ettpartistaten kollapset ved den demokratiske mur i vest omkring 1990. Men fortsatt lusker kommunistisk ideologi med sitt blodstenkte manifest under armen i buskene. Man har børstet støvet av knærne. Og i historieløshetens armod og grelle lys kommuniserer norske kommunister og deres medløpere fortsatt det klasseløse samfunn. Der skal vårt liberale demokrati finne endelig hvile og beskyttelse for all undertrykkelse det frie Vesten har påført oss.
Les også: Den islamske staten vil ha hevn
I en slik kontekst er det vanskelig å beskrive den avsky man fornemmer for et norsk parti som fortsatt kaller seg kommunistisk. Det er fra totalitære og autoritære regimer mennesker flykter. Eller sulter ihjel.
Venezuela og land styrt av islamske regimer. Klasseløst samfunn i kommunistisk regi eller global terror med Kalifatet som mål:
– To sider av samme sak.