Lektor Simon Malkenes står trolig langt ute på venstresiden i politikken. Han er imot fritt skolevalg og mener tvang og inngripen er gode virkemidler. Men han har likevel blitt et symbol for økt ytringsrom i en offentlig sektor preget av frykt for å si det man mener.
Det interessante er at det er sine politiske medsammensvornes eget «undertrykkelsesapparat» som forsøkte seg på å stilne Malkenes. Det er som Stalin-prosessene, de røde revolusjonære spiser sine egne.
Kanskje var det nettopp Malkenes’ «røde» oppfatninger som reddet ham fra å bli stilnet og kanskje avsatt. For han ble tatt i forsvar av både Rødt og SV, og nå har fagbevegelsen gitt ham pris i tillegg. Det er ikke måte på hva de politisk korrekte nå skal oppmuntre til av «varslinger».
Ønsket fra de politisk korrekte kreftene om «åpenhet» stikker neppe særlig dypt – ennå. Til det har de begravd for mange skjeletter i innvandrings- og integreringsskapet. Men retorikken fanger, selv for dem.
Dette er derfor tiden for å heve stemmen for alle de som har knuget på historier og synspunkter som de har vært redde for å dele i og utenfor egne organisasjoner. Grip sjansen! Skal vi få gjort noe med og utvidet den reelle, opplevde ytringsfriheten i Norge, må flere mennesker ta et ansvar. Og ansvar kan man ta ved å være en ærlig og modig stemme selv.
Snakk ut over lunsjbordet, pek på elefanten i rommet, og signer artikler med eget navn.
Og hvis apparatsjikene i PK-leiren prøver å stilne dere igjen, så pek på lektor Malkenes. Bruk ham for alt det er verdt, og bruk ham nå.