I et innlegg i Aftenposten skriver Kjetil Rolness at muslimhat er farlig, men også at det er farlig å mane frem et falskt bilde av nordmenn som muslimhatere.
Rolness argumenterer for at islamkritikk ikke alltid skyldes fordommer, og refererer til en undersøkelse gjort av Pew Research, som viser at 82 prosent av nordmenn ville akseptert muslimer som familiemedlemmer. Dette gjør Norge til et av de mest muslim-vennlige landene i Europa.
Rolness mener at man i Norge velger å ensidig fokusere på en rapport fra Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, der det kommer frem at en av tre nordmenn har det de kaller «utpregende fordommer mot muslimer». Denne rapporten åpner ikke for ar skepsisen mot islam skyldes andre forhold enn fordommer.
– Rapporten skiller ikke mellom holdninger til islam (religionen) og til muslimer (mennesker). Det svært omstridte begrepet islamofobi anvendes kritikkløst – og synonymt med muslimfiendtlighet, skriver Rolness i Aftenposten.
Etter hans mening mangler HL-rapporten nyanser.
– Hva med de mange som hverken hater islam eller muslimer, men er kritisk til undertrykkende religiøse og kulturelle praksiser i minoritetsmiljøer? Hva med dem som tar avstand fra islamisme – religionens politisk totalitære variant, slik de også tar avstand fra nazisme og kommunisme?
– Deres oppfatninger har ingen plass i HL-rapportens verdensbilde. Respondentene blir bare forelagt «stereotypiske» utsagn om muslimer som gruppe: «Muslimer ser på seg selv som moralsk overlegne.» «Muslimer undertrykker kvinner.» «Muslimer vil ikke integreres i det norske samfunn». Det er selvsagt mulig å si seg (delvis) enig i noen slike utsagn, uten å mene at de gjelder alle muslimer, eller at muslimer er slik, i sin natur. Like fullt fastslår HL-forskere, uten nyanser eller forbehold, at «en fjerdedel av befolkningen har muslimfiendtlige holdninger», og at det må forstås som en «variant av rasisme».