Like sikkert som at august følger juli, er det at klimaindustrien kommer med sitt oppspinn om skogbranner. Amazonas er i ilden i år, etter at man har vært innom både Alaska og Russland noe før. Usanne påstander florerer, og årsaken bak som skal selges inn er at våre utslipp av såkalte klimagasser som har varmet opp kloden har forårsaket flere skogbranner.
I Amazonas er det mest jordbruksareal som brenner, etter at bøndene har tent på, som de gjør hvert eneste år. Amazonas har i år en gjennomsnittlig brannsesong, målt mot de siste 15 årene. Her er resten av det du trenger å vite.
NRK er som vanlig verst
Mye underlig er skrevet om skogbranner den siste uken, med NRKs Kristian Elster som en vinner her, Aftenposten er et hakk bak, med Dagbladet og tallrike andre medier på slep. Rekordmange branner skrives det og det sammenlignes bare med i fjor, og ikke med en lengre og mer representativ periode. Mediene bruker på vegne av klimaindustrien gal skogbrannstatistikk for å selge et politisk budskap.
Hva er sant om skogbranner?
Hver sommer er det uvanlig tørt i skogen ett eller annet sted på kloden, og årlig påtennes titusener av skogbranner av lynnedslag. Vanligvis bekjemper man brannene, og i øde områder uten befolkning lar man det ofte brenne ut, spesielt hvis kostnadene med å slokke overstiger verdiene som går tapt. Samtidig har teknologi og innovasjon gjort at man i dag lettere kan slokke branner før de gjør mye skade, i forhold til for 80–100 år siden.
Alt dette endret seg etter at politikere og særinteresser fra 1988 introduserte klimapolitikk hvor man skulle styre klodens termostat med politiske vedtak og stadig dyrere klimatiltak.
Figuren her er brukt av en forskningsaktivist som ofte omtales som klimakrisens far på grunn av sine mange profetier; amerikanske James «Sofiepris»
Hansen, mangeårig leder av GISS. Som man ser er det tilsynelatende en økning i arealet rammet av skogbranner i USA.(Overskriften er lagt til av Dr. Willie Soon i en av hans presentasjoner).
Forskningsaktivisme på klimafeltet har imidlertid ofte lite til felles med vitenskap. På sistnevnte felt forholder man seg til ALLE dataene, og ikke bare de som passer til den konklusjonen aktivistene starter med. I vitenskapen kommer konklusjonen i slutten av prosessen.
Realiteten som vist i neste figur, ved bruk av alle dataene, er at skogbranner rammer et vesentlig mindre areal i dag enn for 2–3 generasjoner siden. Dette gjelder ikke bare i USA, men i de aller fleste land.
Amazonas er i ilden
Med Amazonas-skremslene de siste dagene, kan klimaindustrien slå flere fluer i en smekk.
Først er det kollapsen i Regnskogfondet i Brasil, et i hovedsak unilateralt norsk klimatiltak, som bare har fått symbolsk tilslutning fra et fåtall andre land, og kun etter politisk press fra UD og andre her hjemme. Den norske klima- og skogsatsingen er Norges største internasjonale klimasatsing, arbeidet omtales offisielt som REDD+.
President Macron på krigsstien på twitter
Formålet er bevaring av regnskog, et i utgangspunktet prisverdig tiltak, fordi regnskogen har et biologisk mangfold som er unikt, samtidig som urfolk der trenger vern mot påtrengende særinteresser.
Man vet at presset mot gjenværende regnskog har økt drastisk som en følge av behovet for palmeolje og andre vekster til biodrivstoff – en politikk som er presset fram som en del av IPCC-leirens klimatiltak.
Det er derfor betimelig å spørre hvor mye mindre avskogning vi hadde hatt uten biodrivstoff-politikken?
Regnskog-støtten går for det meste til svært korrupte land, og riksrevisjonen har i sin granskningsrapport fra i vår påtalt en skandaløs mangel på kontroll med pengebruken. I Brasil sitter landets forrige president og et antall andre fengslet for omfattende korrupsjon og valget i Brasil nylig ble i stor grad befolkningens oppgjør med en korrupt politisk elite i de gamle partiene.
Økende strid rundt Paris-avtalen
Deretter er det striden mellom Brasil samt øvrige land i Syd-Amerika (Mercosur-gruppen) og EU anført av Frankrikes president Macron vedrørende handelsavtalen de skal undertegne. Frankrike har stilt tilleggskrav om at Brasil må forbli i Paris-avtalen, en avtale Brasils president Bolsonaro har varslet Brasil vil gå ut av.
Som en del av den økende politiske striden rundt en Paris-avtale svært få land er komfortable med, leder Frankrike an i den internasjonale mobbingen av Brasil og andre likesinnede land (Indonesia, India, Tyrkia osv). Her sjenerer man seg ikke for å bruke fotoer fra mange år tilbake (se Macrons twitter-melding, i forrige avsnitt) for å illustrere årets branner i Amazonas.
I forlengelsen av dette har man IPCC-leirens forsøk på å diskreditere president Bolsonaro etter at han sa fra seg vertskapet til høstens klimakirkemøte, som brått måtte flyttes til et annet land. Nå er det også foreslått en internasjonal boikott av Brasil.
Frankrike har forlangt å få Amazonas-brannene opp på agendaen for G7-møtet, til tross for at Brasil ikke er tilstede på møtet, som finner sted denne weekenden i Biarritz, Frankrike. Samtidig skjuler Macron striden rundt Paris-avtalen ved at det ikke kommer noen slutterklæring fra G7-møtet i år.
Myten om Amazonas som klodens lunger
Innblandet i klimaskremslene resirkulerer media myten om at Amazonas er klodens lunger som produserer en vesentlig andel av vårt oksygen. Helt usant, fordi artene i skogen og forråtnelsesprosessen fra døde planter forbruker like mye oksygen som skogen produserer. Når forråtnelsen er på sitt høyeste i vinterhalvåret er faktisk CO2-utslipp fra regnskogen vesentlig større enn menneskets utslipp i våre mest industrialiserte områder (Jfr KN 97, nederste illustrasjon).
Minervanett har en velskrevet analyse hvor kommentator Jan Arild Snoen slakter denne myten, som nå ifølge Snoen kom til våre medier fra CNN.
Skremsler for usaklige selv for New York Times
Enkelte ganger går det i media over stokk og stein i en grad veteraner der reagerer på, som her i New York Times, hvor det påpekes at mange av fotoene som sirkuleres er fra branner som er svært gamle. Denne saken har pussig nok NTB snappet opp og distribuert i Norge, mens dette oppslaget fra Alexandria Symonds fra 23. august later til å være for sterkt for de klimatroende i NTB:
Natural fires in the Amazon are rare, and the majority of these fires were set by farmers preparing Amazon-adjacent farmland for next year’s crops and pasture.
Much of the land that is burning was not old-growth rain forest, but land that had already been cleared of trees and set for agricultural use.
Alexandria Symonds i New York Times 23. August 2019
NASA har faktaene
Her er hva NASA skriver om årets gjennomsnittlige skogbrannsesong i Amazonas, på denne nettsiden:
In the Amazon region, fires are rare for much of the year because wet weather prevents them from starting and spreading. However, in July and August, activity typically increases due to the arrival of the dry season. Many people use fire to maintain farmland and pastures or to clear land for other purposes. Typically, activity peaks in early September and mostly stops by November.
As of August 16, 2019, an analysis of NASA satellite data indicated that total fire activity across the Amazon basin this year has been close to the average in comparison to the past 15 years. (The Amazon spreads across Brazil, Peru, Colombia, and parts of other countries.) Though activity appears to be above average in the states of Amazonas and Rondônia, it has so far appeared below average in Mato Grosso and Pará, according to estimates from the Global Fire Emissions Database, a research project that compiles and analyzes NASA data.
Hva skjer med avskoging i Amazonas?
De mange presseoppslagene konkurrerer med hverandre når det gjelder å ha den mest misvisende og/eller usanne informasjonen om avskoging i Amazonas. Et eksempel er denne teksten fra Dagbladet, lørdag 24. august
Bare i juli måned økte avskogingen med 278 prosent i forhold til samme måned i fjor.
Svaret er at avskogingen i Amazonas viser en synkende trend over flere tiår, og dette endrer seg ikke ved å trekke ut misvisende tall fra en enkelt måned. Denne akrobatikken med tall minner mye om tilsvarende øvelser for havisen i Arktis, hvor man også fokuserer på tilfeldige måneder etter at havisen i flere år har vist seg å øke.
De siste ti årene er avskogingen i Amazonas halvert i forhold til det foregående tiåret, etter at landets myndigheter fokuserte på behovet for et bedre vern av regnskogen.
Vi ser at trenden de siste årene også er vesentlig lavere enn i slutten av forrige århundre, ifølge New York Times, som i likhet med riksrevisjonen henter sine data fra myndighetene i Brasil.
Riksrevisjonen viser i sin REDD-rapport til at Brasil i 2008 da regnskogavtalen ble inngått, allerede hadde oppnådd reduksjonen nevnt i forrige avsnitt, mens det fra 2009 har vært en stabil avskoging uten noen like klar trend opp eller ned (Figur 3 på side 47 i riksrevisjonens rapport, vist til venstre), forårsaket både av lovlig og ulovlig hogst.
Riksrevisjonen har i motsetning til internasjonal presse ikke sett på avskogingen lokalt i de områdene REDD-midlene er brukt. Medier i USA har funnet mange distrikter med en betydelig avskoging etter REDD-midlene er satt inn, og i ett tilfelle er skogen drastisk redusert og utgjør nå NULL prosent av arealet i distriktet etter at REDD har etablert seg med dine penger.
Klimaminister Elvestuen (offisielt foto fra Klimaministeriets nettsted) har gjentatte ganger påtalt REDD-satsningen som vellykket. Vi spør da klimaministeren hvor mange prosent skog det skal være igjen i et distrikt som har vært utsatt for en mislykket REDD-satsning?
CO2-fundamentalismens grønne skifte
Det er etterhvert mange eksempler som viser at fundamentalistenes overilte innføring av «alternativ teknologi» til dagens velfungerende bruk av hydrokarboner (i media omtalt som fossil energi), er langt mer problematisk enn hva man tør snakke om i grønne kretser og i media.
Det foregår allerede en rovdrift på mineraler og metaller for å møte behovet til batterier og andre komponenter i vindmøller og elbiler. Dette kan – om de grønneste får viljen sin – tilta til nye høyder i en global «bruk og kast kampanje» som vil følge i kjølvannet av at «alt fra motorsagen til cruiseskip skal byttes ut», slik Elvestuen har formulert det i Dagbladet.
Dette står i grell kontrast til andre kampanjer om nøysomhet og gjenbruk.
De grønneste aktørene skader naturen både med norske vindmøller og ikke minst regnskogen i Brasil og i Asia når et stort behov for planteolje som drivstoff er bakgrunnen for at det i mange land foregår omdisponering av regnskogsareal for slik produksjon.
Brannene i Amazonas og Asias regnskoger minner oss om dette.
Saken ble først ble publisert på Klimarealistene.