Striden om krenkende ordbruk når stadig nye høyder i det politisk korrekte norske samfunnet, der den amerikanske woke-kulturen ikke bare har vunnet fotfeste, men ser ut til å dominere på stadig flere arenaer.
Ja, man kan trygt si at «woke» nå gjennomsyrer alle sjikt og lag i samfunnet. Stadig flere må stå fram og gjøre avbikt for fornærmende språkbruk og blir satt til straff i den gapestokken som både hovedstrøms-medier og sosiale medier på nettet har utviklet seg til.
Sist ut er den tidligere handball-stjerna, Kjersti Grini, som her om dagen ble kalt til statskanalens Dagsnytt 18 for å erkjenne sine «synder» og be om «syndsforlatelse». Grini, som er med i tv-programmet Farmen Kjendis, der det i siste episode var et ku-slepp ut på marka, prøvde å være morsom da hun sa at ei av kyra så ut som ei neger-ku fordi hun var så svart i fjeset. Det skulle hun ikke ha gjort, fordi det utløste et ras av hissige beskyldninger om at hun er rasist. Grini ble overrasket av de sinte reaksjonene siden hun mener at hennes oppfatning og bruk av ordet neger er nøytralt. På den annen side vedgikk hun, i intervjuet med Dagsnytt 18, at hun ikke burde brukt ordet fordi ungene i de siste 20 årene er lært opp til at det ikke er greit å bruke det. Ordet er altså, ifølge henne, mer ladet i dag enn det var i hennes barne- og ungdomstid.
Les også: Innvandrer: – Den verste formen for rasisme i Norge er den blant innvandrere (+)
Dagsnytt 18 hadde bedt inn den melaninrike samfunnsdebattanten, Thomas Talaw Prestø, som Grini skulle stå «skolerett» for. Han mente det er rart at ikke den 50-årige Grini har fått med seg det som er skjedd i USA de siste 50-årene med borgerettsbevegelsen og så videre. Det som er skjedd i USA, skulle tilsi at Grine og hennes generasjon burde ha større sjølmedvit om implikasjonene av ordet neger, enn dagens ungdommer. Talaw Prestø mener at ordet har en såpass grov historikk at det ikke bør brukes om melaninrike folk. Å bruke ordet på folk, har konsekvenser for folks liv og det er en umenneskeliggjøring av dem, mener han.
Men overfor Grini var Talaw Prestø likevel raus og tolerant. Hun hadde brukt ordet om er ku, og ikke om et menneske, og det må man tåle. Eller, skal vi si at det må ei ku tåle fordi ei ku neppe kan føle seg krenket eller bli fornærmet?
I sine regler for å unngå verbale krenkelser av folk, tilrår NRK sine medarbeidere å ikke bruke ordet neger siden det ofte oppfattes nedsettende og ekskluderende og derfor bør unngås. Språkrådet har som oppgave å bestemme hvordan ordene i norsk skal skrives og orientere om bruken av dem. Og Språkrådet er faktisk på Grinis side i forståelsen av ordet fordi de mener det er at faktum at ordet tidligere ble brukt nøytralt i norsk. Det var vanlig, i alle fall til ut i 1970-åra, så mange er oppvokst med en slik språkbruk. Å gå hardt ut mot de eldste for en ordbruk som ikke er vondt ment, kan skape motsetninger i stedet for å dempe dem, mener Språkrådet. På den andre sida er det stadig flere som blir klar over at ordet er problematisk, og mange oppfatter det som krenkende fordi det er blitt brukt med negativ klang av mindre velmenende personer. Og Språkrådet mener det er mangel på folkeskikk å bruke ordet på en ikke velmenende måte.
Les også: Mener ministeren «håpet» at staten var rasistisk: – En spinnvill konspirasjonsteori (+)
På norsk er ordet neger opprinnelig kommet fra Portugal, via fransk og tysk og dansk til norsk. Ordet stammer fra det latinske ordet niger, som betyr svart. Og det er vel det ordet betyr for de fleste nordmenn, jamfør Språkrådet, og skulle vel være mer nøytralt enn for eksempel det norske ordet svarting?
15 år gamle Stella Holter Lowery hadde et innlegg i Aftenposten 2019 der hun skrev at selv om ordet neger ikke er et rasistisk ord, blir det i dag ofte brukt og oppfattet slik. Hun hadde også forslag til andre ord som man kan bruke om melaninrike personer, som mørk, farget, brun, svart, afrikaner og norsk-afrikaner.
– Men ikke kall meg neger, appellerte hun.
– Ordet neger bidrar til psykisk smerte, sa lederen i Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), Akhenaton Oddvar de Leon i fjor da han ville at Tromsø kommune skulle avskaffe bruken av ordet etter at Oslo kommune, Oslo-politiet og Politidirektoratet har vedtatt å forby ordet hos sine ansatte. De Leon mener at ordet fremdeles brukes av lærere som prøver å overbevise elevene om at det er et nøytralt ord.
Les også: Slår alarm om rasisme og intoleranse blant muslimer (+)
Men skolelærerne ser ut til å slite med andre problemer enn å overbevise eleven om at ordet er nøytralt. Woke-kulturen er trengt så langt inn i skolen at undervisningsforholdene er blitt bortimot parodiske og skoletimene en form for absurd teater. Woke-kulturen har trengt helt inn i klasserommene der lærerne ikke lenger kan snakke om helgenen Lucia som gikk inn i en mørk grotte med lys og mat i hånden til forfulgte kristne. Det opplevde lærer Anne Herre Bisgaard da hun fortalte om Lucia-legenden og Lucia-feiringa på en skole på Oslos østkant, mens hun tente et lys og fortalte om at lyset vinner i kampen mot mørket og det onde.
– Er ikke det litt rasistisk, sa en av elevene.
– Hva mener du med det?
– Du sier at lyst er bedre enn mørkt, svarte eleven.
Da hun fortalte om hvite løgner, som man kan ty til for å skåne noen, fikk hun også spørsmål om ikke det er rasisme å fortelle at hvite løgner er bra.
Les også: Britisk-indisk realist: Woke-bevegelsens ryggrad er eurosentrisk og hvit (+)
I en samtale med en elev måtte hun avkrefte at foreldrene hennes hadde holdt svarte slaver, fordi hun er hvit i huden. Hun svarte at foreldrene hennes nok aldri hadde sett et menneske med svart hudfarge. Og hun føler at det er noe i dagens situasjon som lærer som skurrer, der hun stadig må bevise at hun er et redelig menneske som er redd for å tråkke feil og er redd for å si noe som kan oppfattes som kritikk av den rådende politiske korrektheten. Bare du spør noen om hvor de kommer fra, har du trådt over grensen, mener hun.
– Vi kan ikke være så forknytte at vi ikke tør spørre noen om hvor familien deres kommer fra, eller hvor lenge de har bodd i Norge i frykt for å fornærme dem. Vi voksne bør være litt modigere i denne debatten sånn at vi kan gjøre livet enklere for de unge, ikke vanskeligere, skrev hun på NRK Ytring den 9. januar.
Det neppe hos foreldrene sine at barn i Oslo-skolen blir indoktrinert til å mene at det er rasistisk å skille mellom lys og mørke. Det kan de nok takke mediene, den offentlig debatten og politisk «vekkede» aktivister for. Det er de som styrer på debatten og handlingene på dette ideologi-området her i landet. En debatt som nesten har nådd vrøvlets yttergrenser i den «gode saks» navn. Det neste steget i denne prosessen er at Staten forbyr ordet neger og bruk av begrepene lys og mørke i skoleundervisningen av barn.
https://resett.no/2022/01/09/laerer-om-livet-pa-oslo-ost-sa-en-hvit-logn-er-bra-og-en-svart-logn-er-darlig-er-ikke-det-rasisme/?swcfpc=1