De fleste hovedstrømsmedier omtaler aksjekursfallet de siste dagene og ukene i forsiktige ordelag, og påpeker typisk uten videre forklaring at renteøkningen og Ukrainasituasjonen trolig sender aksjekursene nedover. Det skapes i hovedsak en stemning av at dette «snart blåser over».
Dette på tross av at mange har spådd et krakk allerede i flere måneder, og da med gode begrunnelser. Bakgrunnen er blant annet vestens svake økonomier, manglende vekst og det politiske vanstyret i USA og Europa, samt det faktum at børsene har økt kraftig siden 2019. Det er derfor mange faktorer som tilsier at den «korreksjonen» vi nå ser er korrekt. Men er det begynnelsen på et krakk som går dypt og langt? Stopper pyramidespillet endelig? Kommer det et 25-60 prosent krakk som det tar måneder og år å komme ut av som på trettitallet?
Les også: Analytiker: – Konturene av et nytt reservevalutasystem begynner å ta form (+)
Ingen vet.
Nedgangen er allerede på 6-10 prosent (eller mer) på mange av indeksene og støtten på dagens nivå synes nå usikker i beste fall. Støtten avhenger åpenbart av at investorene tror at prisingen av aksjene er noenlunde riktig og at vestens økonomi er på rett kurs. Fallet er allerede større en fallet da Covid-epidemien startet og verden stengte ned. Det i seg selv er et kraftig varsel. Fallet er også sammenlignbart med krisen i 2018, hvor børsene falt med rundt 60 000 000 000 000 kroner.
Dessverre er nok faktum at flere grunnleggende faktorer tilsier en mye kraftigere korreksjon enn vi har sett så langt.
I generelle termer er USA og delvis Europa «ute og kjøre» med transportproblemer, energikriser, økende priser, sviktende tilgang på produkter, en akselererende inflasjon, en rente på vei opp og et arbeidsmarked som ikke fungerer bra. Videre er USAs president blitt et problem, da han opptrer som en «løs kanon» i møte med pressen, sin omtale av Ukrainakonflikten og så videre. Han er en fare for verdensfreden og synes å styre USA i feil retning. Det vil selvsagt ikke hovedstrømsmediene skrive om, men tallenes tale er klokkeklar.
Les også: Vill vekst for usikre bedriftslån – lokker med ti prosent rente (+)
De fleste har hørt om den statlige trykkingen av penger for enorme beløp. Dette er et fornuftig tiltak i enkelte situasjoner, men kan føre til katastrofal inflasjon og dyrtid hvis det kommer ut av kontroll og dras for langt. Mange mener vi har passert katastrofepunktet når det gjelder pengetrykking allerede.
Mer spesifikt er prisingen av aksjene i USA etter manges mening alt for høy og gjenspeiler ikke verdiene i selskapene. Veksten siden 2019 har vært større enn veksten i verdier. Når dette kommer på toppen av problemer som nevnt over og varsler om gjeldsproblemer i USA hvor man igjen bygger opp «junk bond»-lignende lånepakker som forårsaket finanskrisen i 2008-2009, så er det meste lagt opp for en ny «perfect storm».
En rent teknisk analyse av aksjeutviklingen tilsier at markedene kan falle ytterligere 30 prosent (til sammen 35-40 prosent) for å korrigere «boblen» siden 2019. Igjen, ingen vet om det skjer. Men hvis det skjer, er det ingen som kan si at det var noe spesielt eller unormalt med et slikt stort fall, rett og slett fordi utviklingen fra 2019 ikke har vært gjenspeilet i en sunnere økonomi og større verdiskaping i bedriftene. GDP/BNP har heller ikke økt betydelig i de aktuelle markedene.
Farevarslene kommer i liten grad fra pressen som nevnt, men også finansmarkedene synes å «sitte stille i båten» og håpe på «mindre bølger og vind». Har skrekken fått saueflokken til å stå helt stille? Er det politisk ukorrekt å fortelle at Biden bare trengte et år på å skakkjøre USA sin økonomi og skape store problemer for næringsliv og forbrukerne i USA?
Les også: Startet med ti-øringer – endte som mangemillionær (+)
Hva skal vi som aksjonærer og fondseiere gjøre?
Sitter man langsiktig i fonds er det kanskje liten grunn til å gjøre noe, men dersom man er eksponert mer kortsiktig ved at det er kort tid (0-5 år) til pensjonsalder kan man gjøre lurt i å flytte sparingen til rentefonds, hvor risikoen er mye mindre. Dagens økonomiske systemer er mer robuste enn på 30-tallet, så sjansen for en langvarig depresjon synes mindre, men det er alltid «upløyd mark» når store endringer skjer.
Jeg er ingen ekspert og gir ingen råd med denne artikkelen, men jeg har flyttet min aksje-/fondssparing delvis til rentefond og delvis flyttet fondsmidler til kontanter for å se hva som skjer de neste ukene og månedene.
Dersom du er mer enn 3-5 år fra pensjonsalder og tenker langsiktig, er likevel all erfaring at langsiktig sparing i fonds er det mest lønnsomme over tid. Men man taper uansett lite på å bytte til rentefonds for en periode, mens urolighetene i markedet spiller seg ut. Glem bare ikke å bytte tilbake når markedet synes å ha fått tilbake en positiv trend.
https://resett.no/2021/12/31/aviser-eiendom-og-dagligvare-dette-eier-de-nye-stortings-representantene/?swcfpc=1