I 2022 har Resett hatt store utfordringer med å få svar fra Utenriksdepartementet, som styres av Anniken Huitfeldt (Ap). Både når det gjelder Talibans besøk til Norge og menneskerettigheter i Kina står flere spørsmål ubesvart.
Årets første måned ble mindre rolig enn mange hadde forventet. Det slo nærmest ned som en bombe da utenriksminister Anniken Huitfeldt 21. januar kunngjorde at selveste Taliban var på vei til Oslo.
Neste dag landet Talibans femten mann store delegasjon på Gardermoen. Fra privatflyet som Norges utenriksdepartement hadde chartret for rundt 3,5 millioner kroner ble delegasjonen busset oppover til fasjonable Soria Moria hotell i Holmenkollåsen, med panorama-utsikt over hovedstaden.
Både transport og innlosjering ble angivelig valgt av hensyn til sikkerhet. Ikke desto mindre har kritikere steilet over de sju millionene som gildet anslås å koste. Etterlatte etter norske soldater, foruten journalist Carten Thomassens enke, har også reagert på at UD ikke varslet dem på forhånd.
Taliban kom til Norge på invitasjon fra UD.
Noe Resett som første norske medium har stilt spørsmål ved, er hva slags grunnlag Talibans delegasjon hadde for lovlig innreise og opphold i riket. Hadde de femten mennene visum, diplomatisk status – eller noe annet?
Taliban-delegasjonen hadde neppe diplomatisk status, for den norske regjeringen har hele tiden bedyret at besøket ikke innebærer diplomatisk anerkjennelse av Taliban. Som kjent tok Taliban i fjor høst makten i Afghanistan.
Dermed er det, så vidt Resett forstår, ingen andre lovhjemlede innreisegrunnlag enn visum. Det er vanligst at utlendinger søker om besøksvisum, mer uformelt kjent som turistvisum, når de skal reise og oppholde seg i Norge.
(…)
For å bringe klarhet i hva slags grunnlag Talibas delegasjon hadde for innreise og opphold i Norge tok Resett kontakt med Utenriksdepartementet. Dette skjedde allerede 22. januar, samme kveld som Taliban landet på Gardermoen.
Saken fortsetter.
Men hverken mandag, tirsdag eller onsdag, ei heller torsdag eller fredag, hørte vi noe fra Utenriksdepartementet og Anniken Huitfeldt (Ap).
Fredag 28. januar purret Resett på svar fra UD. Men ved natt til 1. februar hadde vi fortsatt ikke hørt et knyst.
Etter å ha lest Resetts oppslag «Hva slags visum fikk Taliban egentlig? Resett har bedt UD svare» 25. januar, skrev en leser til Utlendingsdirektoratet (UDI) og spurte om hva slags visum Talibans delegasjon hadde.
Svaret fra UDI var at dette er taushetsbelagte personopplysninger. For at informasjonen skal kunne frigis, må Resett-leseren innhente utfylt og signert samtykkeskjema og kopi av ID-papirer fra hvert Taliban-medlem.
Etter at Resett-leseren hadde tipset oss om dette, tok vi på nytt kontakt med UD 28. januar. Her stilte vi følgende spørsmål:
1.) Mener også UD at man for eksempel må be Anas Haqqani om samtykkeerklæring og kopi av ID for å få innsyn i hva slags visum vedkommende eventuelt kom til Norge på?
2.) Talibans besøk kan neppe sies å være av privat karakter, all den tid Talibans delegasjon var invitert av UD og hadde møter med norske og andre lands myndigheter. Hvor tungt skal hensyn til personopplysninger da veie versus allmennhetens behov for sentrale fakta i saken?
Men kvelden 31. januar hadde vi heller ikke mottatt svar på denne andre henvendelsen. Statusen er dermed at Resett har to henvendelser, nemlig en fra 22. januar og en fra 28. januar, som ved inngangen til februar fortsatt er ubesvart.
Saken fortsetter.
(bilde UD)
For ordens skyld består Utenriksdepartementets kommunikasjonsstab av sju personer, hvorav seks kvinner.
I tillegg kommer Utenriksdepartementets politiske ledelse, herunder statssekretærene Henrik Thune og Eivind Vad Petersson og politisk rådgiver Eirin Kristin Kjær, som formodentlig også er skriveføre.
Det er i seg selv uvanlig at pressen ikke får svar fra Norges regjering, rikets utøvende makt, som ikke er en privat bedrift – og langt mindre Anniken Huitfeldts enkeltpersonforetak. At dette skjer to ganger på kort tid er kanskje enda mer oppsiktsvekkende.
Men Taliban-besøket i Norge er ikke den eneste saken hvor Resett har slitt med å få svar fra UD.
Også i saken om menneskerettigheter i Kina har Resett opplevd det som tilsynelatende er et forsøk på å overse eller trenere henvendelsen.
Som kjent er Kina i år vertskap for vinter-OL. Dette skjer samtidig som kritikken av påstått overgrep mot etniske minoriteter i Tibet og Øst-Turkestan, undertrykkelse av Hongkong og trusler mot Taiwan, har tiltatt i styrke.
Allerede 3. januar oversendte Resett noen spørsmål til Utenriksdepartementet. Men ukene gikk, og vi fikk ingen tilbakemelding.
Etter en påminnelse fikk Resett endelig et slags svar.
– Jeg beklager at jeg har oversett henvendelsen din. Vi jobber med et svar nå og kommer tilbake så snart vi kan, skrev Guri Solberg, kommunikasjonsrådgiver i UD, 18. januar.
Noen dager senere ble Taliban-besøket kjent, og UD ble nedrent av norsk og internasjonal presse. Ved månedens utgang var Resetts henvendelse fra 3. januar fortsatt ubesvart.
Fra Resetts side er det uklart om Utenriksdepartementets tilsynelatende trenering av henvendelsen har sammenheng med at OL i Beijing går av stabelen 4. februar.
Der skulle utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) kaste glans over Xi Jinpings nasjonale prestisjeprosjekt, i motsetning til flere av sine vestlige kolleger. Men etter at Huitfeldt 27. januar fikk påvist covid-19 må hun trolig følge begivenheten fra TV-skjermen hjemme.
Mon tro om Gedhun Choekyi Nyima også skal se på lekene?
Gedhun ble født i 1989 i Tibet, som Kina hadde invadert og annektert førti år tidligere. Seks år gammel fikk Gedhun livet snudd på hodet da den 14. Dalai Lama utpekte ham som sin etterfølger med tittel av Panchen Lama.
Bejing reagerte lynraskt. Tre dager etter utnevnelsen ble Panchen Lama og hans familie hentet av kinesiske myndigheter og fraktet vekk. Siden 1995, da bortføringen fant sted, har ingen sett livstegn fra dem.
Saken fortsetter.
Kort tid senere innsatte kinesiske myndigheter sin egen, konkurrerende «Panchen Lama», Gyaincain Norbu, født 1990.
Snart tretti år senere har kinesiske myndigheter bare nødig uttalt seg om Panchen Lamas tilstand og oppholdssted etter press fra FN, andre land og en rekke organisasjoner. Beijing hevdet i 2020 at Panchen Lama har tatt utdannelse og har arbeid, men har avvist å gi tilgang til den nå 32 år gamle mannen.
Panchen Lama er blitt omtalt som verdens yngste politiske fange.
Resett spurte Utenriksdepartementet og Anniken Huitfeldt (Ap) om Norges regjering vil be om at Panchen Lama, etter 27 år i fangenskap, settes fri eller i alle fall vises frem for å bekrefte at han er live?
I Panchen Lama-sakens forlengelse er det nærliggende å se på den såkalte normaliseringsavtalen fra 2016, som Norges regjering under daværende statsminister Erna Solberg (H) inngikk med Beijing. Her forpliktet Norge seg til å avstå fra innblanding i Kinas «indre anliggender».
Som kjent gikk Solberg av som statsminister etter stortingsvalget 2021, og ble avløst av Jonas Gahr Støre (Ap) som leder for en mindretallsregjering bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Les også:
Resett spurte Utenriksdepartementet og Anniken Huitfeldt om Norges regjering vil trekke seg fra eller revidere Erna Solbergs avtale fra 2016.
Sist, men ikke minst tok Resett opp Kinas vedvarende militære aggresjon mot Taiwan. Beijing mener at den selvstyrte øya og de 24 millioner innbyggerne er del av Kina, mens Taiwan på sin side hevder å være Kinas legitime regjering.
Mens Taiwan tidligere var internasjonalt anerkjent som Kinas legitime regjering, støttes øya i dag bare av et titalls andre land, i all hovedsak Den hellige stol samt noen stater i Stillehavet, Karibia, Mellom-Amerika, Sør-Amerika og Afrika.
Saken fortsetter.
De seneste månedene har utenriksminister Anniken Huitfeldt flere ganger advart Russland mot å invadere Ukraina. Har Norges regjering formidlet et lignende budskap til myndighetene i Beijing når det gjelder mulig invasjon av Taiwan?
Vil Norge gi Taiwan diplomatisk anerkjennelse som suveren stat hvis landet invaderes av Kina? Hvis ikke, hvordan vil Norge eventuelt, med ord eller handling, forsvare friheten og demokratiet til øyas 23,5 millioner innbyggere?
Og ikke minst: Vil Norges regjering arbeide for å styrke mellommenneskelige, akademiske, kulturelle, økonomiske og andre bånd mellom Norge og Taiwan, nordmenn og taiwanesere, uavhengig av spørsmålet om diplomatisk anerkjennelse?
Det har prinsesse Vil-ikke-svare fortsatt ikke svart på.
Resetts henvendelser fra 3. januar, 22. januar og 28. januar synes å ha hopet seg opp hos Utenriksdepartementet, uvisst hvorfor.
Hvis Resett lykkes med å få Anniken Huitfeldt (Ap) i tale etter at Beijing 2022 er overstått, vil vi komme tilbake med statsrådens svar.
I mellomtiden ønsker vi Anniken Huitfeldt, Panchen Lama, overvåkede tibetanere, demokrati-forkjemperne i Hongkong og en million uigurer som sitter i konsentrasjonsleirer uten lov og dom en heidundrende olympisk feiring!