Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Jan Bøhler fra Arbeiderpartiet mener at et mer synlig politi på gateplan er løsningen på situasjonen hvor kriminelle gjenger i noen av Oslos bydeler terroriserer nærmiljøet.

Uttalelsen kom etter at natteravnene i Stovner bydel ble kastet stein på sist lørdag og en ble skadet.

Politiet, som hadde et møte med natteravnene på Stovner på tirsdag, mente at natteravnene skal fortsette sine patruljer i helgen, men at de nå skal passe på å være mindre autoritære og ikke bruke hunder.

Generalsekretær Lars Norbom i Natteravnene, sier at de ikke lenger vil tillate at natteravner går med hund ettersom dette nok har skapt skepsis i et område der ikke mange har hund.

Ikke har hund?

Vås!

Dette dreier seg om at majoriteten av ungdommene i gjengene på Stovner, Vestli, Furuset og Holmlia for å nevne noen, er muslimer. For dem er en hund like uren som en gris.

Griser og hunder hører vi mye snakk om i massemedia, men aldri elefanten i rommet.

Bøhler sitt ønske om mer synlig politi som skal drive forebygging opp mot slike grupper er derfor totalt nytteløst. For hvordan kan man drive forebygging mot en ideologisk og religiøs overbevisning?

Ungdomsrådsleder Ayoub Zannachi, er enda mer i tåka:

– Noen har det ikke bra hjemme. Da må politikerne gripe inn og finne ut hva som ligger bak, sier Zannachi, leder for Stovner ungdomsråd og styremedlem i Elevorganisasjonen i Oslo, til Aftenposten.

Ja, politikerne må gripe inn. Det er riktig. Men å finne ut hva som ligger bak, er ikke nødvendig. Det vet vi allerede.

Resetts redaktør, Helge Lurås,  skriver i en leder litt om hva som bør gjøres fra et klartenkt og fornuftig perspektiv. Håpet må være at budskapet hans når ut også til de naive som Jan Bøhler og sågar til de med enorme skyggelapper som Raymond Johansen.

Men det er et fåfengt håp. Der i gården er det ikke snakk om noen innrømmelser av noe som helst slag. Definitivt ikke om at de har tatt feil i innvandringspolitikken generelt og om islam spesielt.

Raymond Johansen, som er byrådsleder i Oslo og Arbeiderpartimann, mener jo at Oslo er en trygg by mens nyheter om knivstikkinger nærmest daglig er noe man leser om.

Det som er sikkert er ihvertfall at du som er bosatt i Oslo har både en mulighet og en plikt slik det har blitt, til å sørge for at den mannen ikke slipper inn i Rådhuset. Det gjør du under det kommende kommunevalget i 2019.

For vi må huske på at vi får det vi stemmer på. Det er tid for å ta Oslo tilbake fra de klamme klørne til Johansen, Nguyen Berg og Trædal. Vi har eksperimentert lenge nok nå med «alternative tankeganger» i en by som ikke tåler mye mer av silkehansker, betongklosser og «forebygging», før det ikke lenger er reversibelt.