På en poolbar i en spansk badeby treffer Resett flere svenske turister, fra forskjellige steder i Sverige. De er alle i 50-60-årene. De har ikke mye pent å si om situasjonen i sitt hjemland, når Resett henvender seg til dem.
– Opplever dere at dere er blitt mindre trygge de siste årene?
– Ja, det gjør vi, det er vanskelig å ikke føle på utryggheten når man ser hva som skjer, både i det daglige og i nyhetsbildet. Jeg har to barnebarn, et av dem er for lite til å skjønne ennå, men den andre er 15 og snakker om en følelsen av utrygghet, sier en kvinne fra Ørebro.
En annen kvinne, fra Stockholm, sier hun føler seg tryggere i Spania.
– Man våger jo ikke gå ut lenger der hjemme i Sverige. Vi føler oss jo faktisk tryggere her nede.
Alle Resett har snakket med sier seg enige i at de ikke kjenner igjen landet de vokste opp i.
– Sverige er ikke som det har vært. Snart er vi vel et u-land, det tror jeg. Vi blir en minoritet i vårt eget land snart også, det er vel sannsynlig, sier Ørebro-kvinnen, og venninnen fra Stockholm stemmer i:
– Åh nei, det får vi da virkelig ikke håpe.
Stockholmeren forteller at hun ikke lenger ønsker å reise inn til sentrum.
– Ved sentralstasjonen ligger de på madrasser, svenske pensjonister som har jobbet hele livet . Noen pensjonister reiser jo frem og tilbake mellom Helsinki og Stockholm med ferge, for de har ikke råd til å leie noe sted, med de magre pensjonene de har. De må gå og leter etter flasker. Svenske ungdommer blir også rammede. De får jo ingenting, ingen hjelp overhodet, mens innvandrerne får alt servert.
– Også tar migrantene med seg hele slekten sin. Det er jo ikke riktig klokt. Hvordan skal de bli en del av samfunnet? Hvilken svensk arbeidsgiver vil ansette en gammel dame på 60-70 år som bare har drevet jordbruk hele sitt liv. Man må jo forstå at det ikke går, fortsetter stockholmeren.
Flere av de svenske turistene sier de er frustrerte av å se landet sitt, som tidligere har vært verdenskjent for sin trygghet og stabilitet, bli alt mer utrygt og preget av interne motsetninger.
– Vi har alltid hatt problemer og kriminalitet, men det har ikke vært som nå, ikke så lenge vi kan huske. Bilbranner og steinkasting mot blålyspersonell. Det er jo helt absurd, dere kan jo tenke dere selv, dere i Norge. Dere er jo ikke så annerledes enn vi er, dere har også hatt den samme tryggheten og tilliten, som nå bryter sammen. I alle fall hjemme i Sverige, sier en mann på umiskjennelig nordsvensk.
Svenskene kommer også med et stikk til statsminister Stefan Löfven, som gav inntrykk av at han ønsket å stramme inn politikken, før regjeringen offentliggjorde at 9000 enslige såkalte mindreårige asylsøkere uten oppholdsgrunnlag skulle få bli i landet. Resett kunne nylig rapportere at 78 prosent av disse i realiteten er voksne.
– Det er jo helt sykt, Først gir man inntrykk av at man skal stramme inn politikken. Så sier man plutselig at 9000 afghanere, som ikke er barn slik de har påstått, som ikke har grunn til å være her, skal få bli. Nei, send dem bare hjem, sier kvinnen fra Ørebro.
– Hva tenker dere om at det reiser folk født i Sverige til Midtøsten for å kjempe for IS?
– De kan få bli der de er, om de ønsker seg slike forhold. De bør stenges ute, og aldri slippe inn i Sverige igjen, sier en Ørebro-kvinnen. Ingen av de andre sier seg uenige i dette.
Kvinnen fra Ørebro understreker at det er mange bra innvandrere også.
– Jeg har jo en kollega fra Libanon. Arbeidsom fyr. Man merker jo ikke mye til disse, de glir jo bare inn sammen med oss andre. Man tar skikken dit man kommer, jobber og betaler skatt. Heldigvis gjør noen det også.
Ingen Resett har snakket med sier at de opplever det som vanskelig å snakke om dette i Sverige.
– Nei, alle sier jo det samme nå. Ved høstens valg kommer nok Sverigedemokraterna å øke veldig. Det finnes jo ikke et annet alternativ.