Utdanningsdirektoratet i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

I slutten av mai skrev vi om en mann som mistet oppdrag som sensor ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad. Lederen på medialinjen ved skolen begrunnet det med at han hadde skrevet innlegg på Resett og at det førte til at han ikke lenger var ønsket.

Den tidligere sensoren henvendte seg til Østfold fylkeskommune, som svarte med å henvise til en uttalelse fra skolens rektor ved Glemmen vgs.

I sin forklaring til Østfold fylkeskommune skrev rektor Pål André Ramberg at det «har kommet reaksjoner på at NNs navn står på artiklene hos Resett».

Rektoren hevdet imidlertid i brevet at det er andre forhold som også spilte inn. Det skulle være et «redusert antall elever i de fagene NN er sensor i», og videre at skolen «ønsker å prioritere interne sensorer.»

Den avsatte sensoren tok kontakt med kunnskapsminister Jan Tore Sanner i mars. Kunnskapsdepartementet (KD) videresendte saken hans til Utdanningsdirektoratet (Udir).

Den 4. juni fikk han svar fra Udir ved eksamenskoordinator Mari Wiken Frengstad. I eposten fra Frengstad står det:

Hei og takk for henvendelsen.

Utdanningsdirektoratet har fått oversendt din henvendelse fra Kunnskapsdepartementet.

Vi anser din henvendelse som orientering.

Som fylkeskommunen i Østfold skriver i sitt svar til deg, har de ansvaret for å oppnevne sensorer til lokalt gitt eksamen. Vi mener også at det er viktig at slike oppdrag går til praktiserende lærere, da disse har best forutsetninger for dette oppdraget.

Et spesielt svar

Utdanningsdirektoratet unnlater i dette svaret til NN å adressere spørsmålet om ytringene hans på Resett hadde, eller burde ha, noen betydning for om han skulle være sensor. De henviser bare til de argumentene NN fikk presentert etterpå som tilleggsforklaringer. Samt at det er fylkeskommunens ansvar.

Resett tok kontakt med eksamenskoordinator Frengstad på telefon 5. juni. Hun hadde ikke mandat til å snakke med media og henviste oss til pressekontakt Trine Oskarsen. Vi ringte. Men Oskarsen ønsket ikke å svare over telefon og anmodet om å få spørsmål tilsendt på epost.

Undertegnede etterkom det og sendte følgende åtte spørsmål:

1) Kan dere utdype hva dere mener med «orientering»?

2) Kommer dere til å foreta dere noe mer med saken?

3) Er det slik å forstå fra svaret fra Frengstad at NNs sak ikke har noe med Udir å gjøre siden det er fylkeskommunen i Østfold som har «ansvaret for å oppnevne sensorer lokalt»?

4) Ville det vært et anliggende eller noe bekymringsverdig for Udir om en sensor mister oppdrag fordi han publiserer meningsytringer på Resett?

5) Ville det hatt betydning hva de meningsytringene var?

6) Har det betydning for Udir om vedkommendes publisering på Resett var hovedgrunnen til eller bare en av flere grunner til at han ikke lenger er aktuell som sensor?

7) Er Udir opptatt av ytringsfrihet i norsk skolesektor?

8) Er det viktig å beskytte enkeltindividets rett til ytringsfrihet i norsk utdanningssektor?

 

Til det svarer Trine Oskarsen senere på dagen:

Hei

Det er Østfold fylkeskommune som må svare på din henvendelse. De er ansvarlige for lokalt gitt eksamen og oppnevner også sensorer. Det er viktig at sensoroppdrag går til lærere som er i skolen, om det er lokal eller sentral eksamen. Disse lærerne får økt kompetanse i sensorarbeid og kunnskap om læreplanmål og vurdering.

 

Jeg fant svaret en smule utilfredsstillende og sendte følgende i retur:

Hei,

Dette er ikke svar på de spørsmålene jeg stiller. Se spesielt spørsmål 1, 2, 7 og 8. (Er svaret på spm 2 altså «NEI»?) Disse fire spørsmålene kan besvares uavhengig av den konkrete saken, som dere henviser til Østfold fylkeskommune.

 

Til avslutning på den givende korrespondansen kommer følgende svar fra Oskarsen i Utdanningsdirektoratet:

Hei igjen

Svaret du har fått tidligere er det svaret jeg kan gi deg.

Hilsen Trine Oskarsen

Kommentar

Utdanningsdirektoratet nekter altså å adressere et spørsmål som direkte berører ytringsfriheten til en person som har brakt saken sin opp for Kunnskapsdepartementet (KD). KD videresendte saken og skrev at «Henvendelsene oversendes Utdanningsdirektoratet som rett instans.»

KD oppfatter altså Udir som «rett instans», men Udir henviser tilbake til Østfold fylkeskommune. I tillegg nekter Udir å svare på generelle spørsmål fra media knyttet til ytringsfrihet.

Mediestrategien til Utdanningsdirektoratet er å gjemme seg for ubehagelig spørsmål hvor det åpenbart har blitt avslørt at en person er blitt diskriminert på bakgrunn av sine meningsytringer. Skolen og fylkeskommunene konstruerer årsaker i ettertid, trolig fordi de innser at de ikke kan forsvare å sparke mannen fra sensorjobben på grunn av ytringer. Når mannen forsøker å anke oppover i systemet, blir saken sendt tilbake ned til de som opprinnelig har brutt loven.

Når media så søker svar på spørsmålene, velger de, som etter statsråd Sanners oppfatning er «rett instans», å ikke svare noen ting annet enn at de ikke kan svare noen ting.

Resett gjentar her spørsmålene som Utdanningsdirektoratet ikke vil svare på og anmoder kunnskapsminister Jan Tore Sanner og likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm om å engasjere seg i saken.

Ubesvarte spørsmål av allmenn interesse

4) Ville det vært et anliggende eller noe bekymringsverdig for Udir om en sensor mister oppdrag fordi han publiserer meningsytringer på Resett?

5) Ville det hatt betydning hva de meningsytringene var?

6) Har det betydning for Udir om vedkommendes publisering på Resett var hovedgrunnen til eller bare en av flere grunner til at han ikke lenger er aktuell som sensor?

7) Er Udir opptatt av ytringsfrihet i norsk skolesektor?

8) Er det viktig å beskytte enkeltindividets rett til ytringsfrihet i norsk utdanningssektor?