Statsminister Erna Solberg (H) deltar på et tradisjonelt Iftar-måltid sammen med unge somaliere. Under muslimenes fastemåned Ramadan, fastes det fra soloppgang til solnedgang hver dag. Måltidet ved solnedgang kalles for iftar. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I juni feirer hinduistene Ganga dasjami. Det er en markering av at gudinnen Ganga kom til jorden. Ganga som er mest kjent for oss som Gangeselven, er både den største og den mest hellige elven i India.

I Norge er det omlag 20 000 hinduister.

Den 29. mai var det Visakha Bucha for buddhistene. Det er den viktigste høytidsdagen for buddhistene. Det er dagen hvor Buddha ble født, oppnådde Nirvana og døde.

Medregnet buddhister med norsk eller vestlig bakgrunn anslås det totale antallet buddhister i Norge å være ca. 40 000.

Den 30. mars til 7. april i år feiret jødene sin versjon av påske, nemlig Pesach. Det er den eldste jødiske festen og er en meget populær nasjonal familiefest.

Det bor 1400 jøder i Norge.

Hvor er hilsningene fra statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og Oslopolitiet for å nevne noen, under disse begivenhetene?

Alle og enhver overgår seg selv i å gratulere muslimene under deres høytidsdager, men glimrer med sitt fravær når det gjelder andre religiøse grupper i Norge.

Riktignok er muslimene klart største gruppe hvor det opereres med offisielle tall rundt 200 000. Men hvor tallene er usikre, det kan være langt flere. Men er det grunn god nok til at kun de skal få gratulasjoner fra offentlige hold når de feirer sine helligdager? Er det god integreringspolitikk å overse mindre grupper og trykke den største til sitt bryst?

Hva er grunnen til at islam og flyktninger særbehandles? Kan det være fordi mennesker fra de andre grupperingene ikke gjør så mye av seg og at de ikke krever så mye?

Filippinere og thailendere er av den gruppen innvandrere som integrerer seg best og har størst sysselsetting av de som kommer fra land utenfor Europa.

Det er godt kjent at jenter fra Thailand, Vietnam og Filippinene oppfattes som lykkejegere og horer av mange i det norske embedtsverket. En nordmann som ønsker å ta med seg en fra disse landene på besøk, vil både personlig måtte garantere økonomisk i tillegg til å måtte igjennom en lang prosess for å få innvilget Schengenvisum. Begrunnelsen er at det er stor fare for at disse menneskene ikke vil returnere til sine hjemland.

Men ikke alle tar et nei for et nei.

Kommer du fra Somalia, Syria eller Afghanistan for eksempel, er det mange som velger å reise via den ruten de har betalt menneskesmuglerne for og tar opphold i Norge på et asylmottak. Der får du gratis kost og losji samt mange andre fordeler som gratis tannbehandling, lommepenger osv. Dette kan du ha i årevis inntil din asylsøknad blir ferdig behandlet.

Får du avslag, kan du enten bare oppholde deg i landet ulovlig hos noen venner eller familie, eller du kan gjøre noe straffbart så du kommer i fengsel og derfra kan ta deg en utdanning for så å kunne søke opphold i Norge på nytt grunnlag igjen. Du kan også gå rettens vei, og klage på utvisningsvedtak. Da vil norske skattebetalere atter en gang betale for ditt opphold i Norge mens et utrolig tregt rettssystem viser i praksis at det ikke holder mål.

Urettferdighet, forskjellsbehandling, arroganse og likegyldighet….

Det er norsk offentlighet, dessverre.