En av hensiktene med norsk skoleverk skal være at elevene tilegner seg evnen til å forstå spørsmål, og at de skal lære seg å svare på spørsmål. Hvis man ved eksamen svarer på andre spørsmål enn de man blir stilt, skal man straffes for det ved karaktersetting.
Det kan selvfølgelig være slik at elevene strengt tatt skulle ønske at de fikk andre spørsmål enn de faktisk ble stilt til eksamen. Kanskje de ikke kan noe om spørsmålet, eller synes det er kjedelig, ubehagelig, eller føler at spørsmålet er dumt. Men slikt kan ikke sensorene ta hensyn til. Spørsmålene skal besvares. Til nød kan man kanskje legge inn en kritikk av spørsmålet i selve svaret, men det er for de meget viderekommende og modige elevene.
Resetts lesere har nylig stiftet bekjentskap med Utdanningsdirektoratet. En senior kommunikasjonsrådgiver klarte på mesterlig vis å ikke besvare en rekke med spørsmål knyttet til en sensor som mistet jobben ved Glemmen vgs. Han mistet oppdragene mest sannsynlig fordi han hadde publisert meningsytringer på Resett. Spørsmålene vi stilte falt kanskje i kategorien «ubehagelige» for Utdanningsdirektoratet.
Ny sak, samme adressat
Tilfeldighetene ville ha det til at Resetts og Utdanningsdirektoratets veier møttes igjen. Denne gang var det engelskeksamen for 10. klasse det gjaldt. En eksamensvakt reagerte på oppgaveteksten og skrev et innlegg om det på Resett.
Oppgaveteksten het «Mulitikulturalismen har seiret. La oss gå videre» (oversatt til norsk). Innvandring er et omstridt politisk spørsmål i våre dager, ja, muligens det viktigste spørsmål som rir Europa. En økende antall velgere i Europa reiser seg mot de partiene som har åpnet opp grensene og vært mest aktive i å fremme en ideologi basert på multikulturalisme. At man bare skal akseptere det, og «gå videre» er med andre ord ikke uomstridt. Faktisk er heller dette synet på vikende front.
Eksamensteksten var derfor en sak vi følte var verdt å følge opp. Hvorfor var nettopp denne teksten valgt ut? Var dette utslag av en bevisst ideologisk handling fra Utdanningsdirektoratet?
Kanskje Utdanningsdirektoratet hadde en tanke med oppgaveteksten, og at de så på denne henvendelsen fra Resett som en kjærkommen anledning til å opplyse det norske folk om saken. Tross alt er 7 % av befolkningen innom Resett i løpet av en uke.
En «ny» skole der du svarer som du vil
Vi ringte derfor til Utdanningsdirektoratet, og tilfeldighetene ville ha det til at det var samme senior kommunikasjonsrådgiver som også hadde ansvaret for å svare på eksamensspørsmål av denne typen. Igjen ble vi bedt om å sende skriftlige spørsmål.
Og vi er godt oppdratt og gjør som vi får beskjed om.
I didaktisk øyemed (undervisningsøyemed) gjengir vi her både spørsmålene fra Resett og svaret fra Utdanningsdirektoratet i sin helhet.
Resett-leserne får gjøre seg opp sin egen mening om svaret fra Utdanningsdirektoratet lever opp til forventningene. Spørsmålet fra Resett lå i Utdanningsdirektoratets innboks mandag morgen, og svaret ble mottatt kl. 14:08 tirsdag 19. juni.
Hei,
Vi har fått tilgang på eksamensteksten i engelsk (ENG0012) denne våren og har noen spørsmål til Utdanningsdirektoratet.
Det gjelder Part 1/ Task 1b
I teksten står det Read appendix 1 «Multikulturalism has won the day. Let’s move on» p. 7, and explain what the main Message is. Then explain one of the most important ways why the UK has become a multicultural society.
Spørsmålene våre er:
- Hvorfor ble nettopp denne teksten plukket ut?
- Ble det vurdert om denne teksten kan oppfattes som et partsinnlegg?
- Hvorfor ble ikke elevene bedt om å drøfte teksten, men bare gjengi den?
- Ønsket Utdanningsdirektoratet å formidle de holdningene som kommer i teksten til elevene?
- Er multikulturalisme en «god» ide slik Udir ser det?
- Hva er riktige svar på grunnene til at UK har blitt et multikulturelt samfunn?
- Kunne Udir like godt bedt elevene beskrive hovedbudskapet i et innlegg som ikke er positiv til multikulturalismen og/eller som mener denne ideologien bør erstattes med noe annet?
Mvh/ Regards Helge Lurås
Redaktør Resett
Svaret
Hei
Vi svarer på din henvendelse om eksamen i fellesfag engelsk på 10. trinn vår 2018 (ENG0012), oppgave 1b. I oppgaven skal elevene lese et vedlegg, en ukjent tekst, og så forklare hva hovedbudskapet i vedlegget er. Så skal elevene, på bakgrunn av vedlegget og det de har lært i løpet av opplæringen, forklare en av de viktigste grunnene til at Storbritannia har blitt et multikulturelt samfunn.
Det er læreplanen som styrer opplæringen, og også innholdet og oppgavene i eksamen. Denne oppgaven har et vedlegg, altså for elevene en ukjent tekst, og det er kompetansemål om lesekompetanse av ukjent tekst som ligger til grunn. Å drøfte en ukjent tekst på eksamen er ikke et krav i læreplanen på dette trinnet.
I denne oppgaven spesielt skal elevene ifølge læreplanen kunne lese og forstå hovedinnhold i tekster, og kunne lese og forstå ulike typer tekster av ulik lengde om forskjellige emner, og gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia. Elevene er ikke bedt om å ta stilling til innholdet i teksten, de skal forklare hovedinnholdet og forklare årsaker. Elevbesvarelsene inneholder ulike elementer fra britisk historie slik kompetansemålet krever.
Det er en del av læreplanen å ruste elever til å forstå og vurdere ulike typer tekster. Dette vedlegget refererer til en stor undersøkelse og trekker konklusjoner på bakgrunn av denne.
Vedlegget er relevant for eksamen fordi den var relevant for det overordnede temaet, relevant for elevgruppen og det ga mulighet til å stille spørsmål som viser tekstforståelse.
Utdanningsdirektoratet skal følge formålsparagrafen i opplæringsloven. Den legger vekt på å og gi elevene en historisk og kulturell innsikt og forankring, og opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier som er forankret i menneskerettighetene.
Hilsen Trine Oskarsen
Senior kommunikasjonsrådgiver i Utdanningsdirektoratet
Kommentar
Det er mulig at norsk skoleverk har endret målkravene siden undertegnede var elev. Det begynner jo å bli noen år siden. Kanskje er det nå slik at elevene læres opp til å ikke besvare de spørsmålene de blir stilt, men snarere forventes å prate om noe meget generelt. Helst noe som bare svevende adresserer den opprinnelige spørsmålsstillingen.
Vi har nå ved to anledninger stilt Utdanningsdirektoratet konkrete spørsmål. Svarene vi har fått tilbake er en kraftanstrengelse i å omgå og unnlate å svare på spørsmålene. Personen som svarer er åpenbart en ekspert i å nettopp ikke svare, men samtidig være avvisende på en respektfull måte.
Man kan anerkjenne kommunikasjonsrådgivere som profesjon. Men deres inntog i offentlig forvaltning tjener åpenbart ikke demokratiets og publikums interesser. De synes de gjør en god jobb når de har unnlatt å besvare innsynsbegjæringer og kritiske spørsmål knyttet til egen praksis. Da får de klapp på skuldrene fra sine sjefer.
Men dette er rett og slett uakseptabelt. Hvis det er slik at Utdanningsdirektoratet har en agenda og at denne finnes i den formålsparagrafen som Trine Oskarsen referer til i sitt siste avsnitt, må vi kunne forvente at de forklarer og forsvarer den. Vi som er foreldre har rett til å vite hvilken påvirkning (og kanskje indoktrinering) barna våre utsettes for.
Slik Trine Oskarsen her svarer virker det som Utdanningsdirektoratet har noe å skjule. At de fremmer en agenda som de vet det ikke er konsensus om.
Dette må kunnskapsminister Jan Tore Sanner ta tak i. Han må som et minimum instruere Utdanningsdirektoratet om at de må være åpne og kunne forsvare de ideologiske valgene som foretas. Enhver som følger den politiske debatten i Europa, og i USA, vet at multikulturalismen på ingen måte har seiret.
Uansett hvor mye ideologene i Utdanningsdirektoratet skulle ønske det.