På 70-tallet kom forskningsrapporten og boken «Limits to Growth» (Hvor går grensen?), etterfulgt av flere bøker med titler som «Fem på tolv», som fortalte om begrensninger i jordens ressurser. I ettertid har det vist seg at spådommene tok feil.
I 1988 forklarte NASA-forskeren James E. Hansen seg til en komite i Senatet i USA om ulike scenarier for oppvarming av jordkloden. Samme år etablerte FN sitt klimapanel (IPCC). Nå er det gått 30 år og The Wall Street Journal har publisert en analyse av om prognosene fra 80-tallet har slått til.
Gjennomgangen viser at modeller utformet av De forente nasjoners panel om klimaendringer i gjennomsnitt spådde dobbelt så mye oppvarming som det reelt sett er observert siden global overvåkning av satellitt temperaturen begynte for 40 år siden.
Under høringen i senatskomiteen tilbake i 1988 uttrykte senatorene «høy grad av tillit» til «et årsak-og-effektforhold» mellom drivhuseffekten og observert oppvarming. Hansens vitnemål for Senatet, sammen med en artikkel i Journal of Geophysical Research, publisert omtrent på samme tid, satte i gang en verdensomspennende debatt med gjentatte påstander om menneskeskapt global oppvarming.
30-årsdagen for Hansens forutsigelser gir en mulighet til å se hvor gode hans prognoser har vært – og å revurdere miljøpolitikken tilsvarende, skriver The Wall Street Journal.
Hansens vitnesbyrd beskrev tre mulige scenarier for fremtiden for karbondioksidutslipp. Han kalte Scenario A «virksomhet som vanlig», da den opprettholdte den akselererende utslippsveksten som var typisk for 1970- og 80-tallet. Dette scenariet forutså at jorden ville varmes opp 1 grad Celsius innen 2018. Scenario B-utslippene var lavere, stigende med samme hastighet som i 1988. Hansen kalte dette utfallet som «mest sannsynlig» og forutså at det ville føre til ca. 0,7 grad av oppvarming innen dette året. Han la til en siste projeksjon, Scenario C, som han anså høyst usannsynlig: konstante utslipp som begynner i 2000. I denne prognosen vil temperaturen stige noen tiendedeler av en grad før den flater ut etter 2000.
Og resultatet, skriver The Wall Street Journal, er den prognosen som NASA-eksperten mente var høyst usannsynlig: Den globale overflatetemperaturen har ikke økt nevneverdig siden 2000, og til tross for at utslippene av CO2 har fortsatt å øke.
Modellene til IPCC har gjennomsnittlig overdrevet effekten av CO2 med 100 %.