Se for deg følgende scenario, Erna. Du kommer hjem god og sliten etter en hard dag på statsministerens kontor. Vel hjemme er det full fest. Afrikanere og arabere, øst–europeere og asiatere – de fråtser i kjøleskapet ditt og enser deg ikke engang når du kommer inn i din egen stue. Du forsøker å rope ut din protest mot hva som skjer, men blir bare fortalt at du er en hatefull rasist i retur. Du kjenner ingen av de som er der, og ringer til politiet. De kommer etter noen timer, og spør hva problemet er.
Da sier du harmdirrende at huset ditt er okkupert av en haug med mennesker fra fremmede land som spiser opp maten din, ser på din tv i din stue og sover i din seng. Politiet forteller deg at det er de i sin fulle rett til å gjøre. Noen andre nordmenn som er valgt til å representere deg, har skrevet under på en internasjonal avtale som tilsier at innvandrere fritt skal få benytte seg av dine personlige eiendeler, da det vil få dem til å integrere seg bedre. De kaller det hverdagsintegrering.
Du forteller så politiet at de bedriver straffbare forhold. En middelaldrende muslim har sex med en 14 år gammel jente på ditt soverom. Politiet svarer at det er hans kone og at vi alle må være forståelsesfulle og inkluderende ovenfor de som har andre religioner, skikker og lover enn oss.
Oppgitt spør du om du ikke har noen som helst rettigheter lenger i ditt eget hjem. Du får til svar at det har du selvfølgelig, det er bare det at de andre som er der også har det. Du må bare tilpasse deg de nye forholdene. Innrette deg etter de bestemmelsene noen har tatt på dine vegne og uten ditt samtykke.
Du går inn i huset igjen og ser til din forferdelse at bilder har blitt tatt ned fra veggene, stuen har blitt ommøblert og i kjøleskapet finnes kun halal produkter. På spørsmål om hvorfor, får du til svar at bildene dine provoserte dem, og de spiser ikke svinekjøtt eller produkter som ikke er halal.
Velkommen til din nye hverdag Erna. En globaliserings og multikulturell hverdag, hvor alle som ikke har noe her å gjøre alikevel skal få sin del av kaka.
Du ville nok neppe ha likt at dette skjedde i ditt private hjem? Men alikevel er det nettopp dette du kjemper så hardt for. Norge er alle nordmenns hjem. Det er vår felles nasjon, vårt felles hjem.
Astrid Lindgren sa det som mange føler i dag:
«Når mennesker med makt slutter å lytte til folk, da er det på tide å bytte dem ut!»