Klimaendringene er komplekse og dårlig forstått, men intet tyder på at vår livsførsel varmer opp Jordens atmosfære. Vi kan forsøke å forstå hva som skjer med klimaet på en vitenskapelig måte. I vitenskapen fremsettes påstander som kan avkreftes av observasjoner i virkelighetens verden. Politikere er derimot opptatt av hvordan verden bør være. De ønsker å endre verden etter sine forestillinger. Derfor søker de bekreftelser på disse. Ideologier kan oppfylle dette behovet. Vitenskap, som betrakter verden som den er, kan derimot være ubehagelig.
Statlige organer velger delegater som enes om hva som skal stå i sammendraget for politikere av den vitenskapelige rapporten til FNs klimapanel som vurderer menneskets innvirkning på klimaet. Her konkluderes det med at det er «ekstremt sannsynlig at menneskelig innflytelse har vært den dominerende årsaken til den observerte oppvarmingen siden midten av det 20. århundret» (S. 17). Våre stortingspolitikere har også blitt enige om at vi kan kontrollere temperaturen i atmosfæren ved å regulere menneskeskapte utslipp av CO2 som utgjør en liten andel av denne sporgassen i atmosfæren.
Siden midten av 1900-tallet har vi imidlertid kun hatt temperaturstigning av betydning fra slutten av 70-tallet til slutten av 90-tallet. Til tross for at rundt en tredjedel av menneskehetens utslipp av CO2 har skjedd etter denne perioden, har den forutsagte oppvarmingen uteblitt. Temperaturendringene har derimot vært akkurat som forventet ut ifra kunnskapen om naturlige variasjoner. Det er derfor grunnlag for å sette spørsmålstegn ved Klimapanelets utsagn.
Vi befinner oss i mellomistiden holocen i en langsom avkjøling mot neste istid. På 1800-tallet gikk vi ut av den lengste kalde perioden i vår mellomistid, kalt Lille istid. Siden dengang har temperaturen steget med rundt en halv grad Celsius per århundre. Temperaturstigningen er omtrent den samme som vi opplever 100 meter lavere i terrenget. I samme periode har CO2-nivået i atmosfæren økt fra i underkant av 0,03 % til i overkant av 0,04 %.
Plantene har utviklet seg i tider da det var langt høyere CO2-nivå i atmosfæren. Derfor er de bedre tilpasset og vokser bedre med et høyere CO2-nivå. Allerede nå kan vi se resultatet av dette. Satellittbilder viser at kloden blir grønnere. På 30 år har et område dobbelt så stort som Sahara blitt grønt.
Observasjoner av isutbredelse, havnivåstigning, ekstremvær etc. gjør de dystre spådommene vi stadig blir servert til skamme. Funn som vitner om tidligere menneskelig aktivitet kommer tilsyne der breer trekker seg tilbake. Isvolumet i Antarktis øker, Grønlandsisen er i ferd med å legge på seg igjen, utbredelsen av havisen i Arktis har også begynt å øke og isbjørnene synes å stortrives etter at vi sluttet å jakte på dem. Mer ekstremvær er det imidlertid ennå ikke blitt.
Det finnes ingen enighet i vitenskapen om årsakene til klimaendringene. Påstanden om at 97 % av klimaforskerne konkluderer med at menneskelig aktivitet har ført til mesteparten av den globale oppvarmingen etter 1950, baserer seg på en tvilsom undersøkelse av John Cook m. fl. fra 2013. Går en bak tallene her, finner en at kun et fåtall vitenskapelige arbeider støtter en slik konklusjon. Sannhetsgehalten i et vitenskapelig utsagn avgjøres forøvrig ikke ved håndsopprekning, men ved testing mot virkeligheten.
Bortkastet?
Selvom klimaalarmismen skulle være berettiget, ville tiltakene den foreskriver være bortkastede. Hvis vi stopper all menneskelig aktivitet i Norge, ville dette ikke ha målbar effekt på atmosfærens gjennomsnittstemperatur ifølge Klimapanelets egne modeller. Dessuten fortsetter verdens fremvoksende økonomier å øke CO2-utslippene. Veien ut av fattigdom er knyttet til økt bruk av energi fortrinnsvis fra karbon og hydrokarboner fra jordskorpen. Disse gir i motsetning til sol og vind pålitelig og tilstrekkelig med energi.
Ettersom elektrisk energi fra solpaneler og vindmøller ikke kan lagres i tilstrekkelige mengder til bruk under vindstille og når det er mangel på solskinn, kan disse ikke erstatte kull, olje og gass. Tyske forbrukere betaler enorme summer for elektrisiteten fra vindmøller og solpaneler uten at CO2-utslippene er blitt redusert de siste årene. Dette rammer i første rekke de som allerede har dårlig råd, mens grunneiere som kan sette opp vindmøller og solpaneler hvis elektrisitet har forkjørsrett i strømnettet, håver inn penger.
Politikken fører også til store miljøskader. Vindmøller, solpaneler og planter til biodrivstoff har lav energitetthet og krever store landområder. Anleggene medfører betydelige naturinngrep med lydforurensning og redusert biologisk mangfold. Rotorbladene til vindmøllene slår ihjel fugler og flaggermus, og rapsåkre dekker landområder med monokultur. Produksjon av vindmøller og solpaneler er ressurskrevende og mange jordmetaller må utvinnes. I tillegg er levetiden til anleggene begrenset til få år.
Fem klimarealistiske forslag
1. Fjern CO2-avgiften
2. Norge ut av Parisavtalen
3. Bruk ressurser på forebygging og virkelige problemer
4. Ja til en rasjonell energiproduksjon
5. Stans subsidieringen av vindmøller