VG hadde 27. juli et stort oppslag med en spansk brannekspert som vet å fortelle hva vi har i vente: – Dette året er et vindu inn i fremtiden. Det vi ser i år, er det klimaendringer vil gjøre til den nye normalen. Han viser nokså ubeskjedent til brannstormer!
Flammene, ildstormen, vil fange oss inn. VG formidler – denne gang med en håndplukket spansk ekspert, Marc Castellnou. Han kan med usedvanlig stort trykk forteller hva vi (folket) kommer til å se i fremtidens vindu, i bakgården, i skogene og over hus og hytter: Brannstormer i alle retninger.
Så, er det ikke rotbløyte , “ekstremvær” eller bitende vinterkulde, kommer brannstormene og tar oss, og det så ettertrykkelig at barter og øyenbryn svis av? Det er langt på vei vedtatt. Du og jeg var slett ikke tilstede da avgjørelsen om dette ble fattet, og kommer følgelig, eller antageligvis, til å tilhøre dem som bli tatt av ildstormene? Klimakrise-doktrinens ryttere har nemlig brannvesten allerede på, vi – annerledes tenkende – fremstår som små pyromaner alle sammen, som bare ikke har skjønt budskapet i bunnen av flammene: Den ultimate sannhet om klimaet.
Vi har ikke hatt en så tørr sommer siden 1947, men da gikk de vel bare rundt i klimakrisa og egentlig ikke helt skjønte hva det var? Klimaet har som kjent variert opp gjennom historien, så lenge mennesket har tasset rundt, og enda litt til – ikke minst da hele istiden faktisk smeltet over til noe mye mer trivelig.
Religiøse islett
Klimakrise-doktrinen har åpenbare religiøse islett. Dette er noe man må tro på, da det grunnleggende vitenskapelige fundamentet ikke er på plass: En ny (eller gammel) vitenskapelig teori, eller hypotese, skal tåle å bryte seg behørig mot skeptikere og kritikere. Det tåler så åpenbart ikke klimakrise-ridderne, og ut fra denne synlige erfaringen har skeptikerne selvsagt fått vann på mølla. En står nemlig overfor en doktrine, med alle sin særheter.
Her har humanister med religiøs trang endelig fått sitt Armageddon, eller Harmageddon som det egentlig heter: Verdens undergang er nemlig en slags verdensbrann, ifølge gammel, jødisk og kristen tradisjon. (Bibelhenvisning – 2 Pet 3,7-10), og samtidig dommens dag, da det vil oppstå en ny himmel og jord (Johannes Åpenbaring 21). Nå synes dette å være stjålet over i en alternativ trosretning, knyttet til en stadig mer presserende, menneskeskapt klimakrise og endatil brannstormer, stadig ifølge en VG-hentet spansk ekspert. Og bare ved å lese gjennom teksten i VGs artikkel, ser vi hvordan det hele til forveksling ligner på en slags messe.
Nå har vi egentlig lært at det i utgangspunktet kan være sunt å være skeptisk når VG henter inn sine eksperter. Den politiske agendajournalistikken er intet mindre enn anmassende.
Når det er nevnt, hadde ikke denne eksperten forkynt sitt budskap om den menneskeskapte klimakrisa som brannårsak, tviler vi på om eksperten hadde havnet i VG, rett og slett.
Brannstormer – et hverdagsfenomen?
Underforstått, ifølge VGs spansk-norske oppsetting vil det bli brannstormer rundt oss også på vanlige arbeidsdager. De bare er, om ikke hele tiden så nesten overalt, og slik at det blir den nye “normalen”. Bare drøm om en skitur!
Vi, arme mennesker som er klimaskeptikere, er følgelig å betrakte som store miljøsyndere bare ved å tenke feil! Om ikke lenge kommer vel omskoleringsleirene, før vi brennes og svis vekk.
Den spanske stormbrann-profeten avslutter sin preken i VG like høydramatisk som han begynte: – Men når en storm har nok energi til å skape sin egen storm, er det brannen selv og dens energi som endrer været. Så vi kan ikke forutsi hva de vil gjøre, påpeker den spanske brannmannen.
Til de mer utholdende som enda ikke har falt av: Her ser vi at eksperten fortelle at brannen(e) selv kan forandre været også. I dette postulatet ligger det isolert sett en helgardering – der en får nok et tegn på at det går nord og ned. Så om det ikke går helt til helvete i første runde, vil vi likevel havne der etter ildstormene.
Og legger vi mer trykk i vår kritiske anførsler her , blir vi vel dømte for hatefulle ytringer? Vel, i dette like humørsyke som doktrinære feltet er det klart tid og rom for ettertanke og refleksjon. Om ikke noe annet.
Unnskyld, kan vi spørre Vårherre personlig: Hva skal vi med helvete når vi har fått et så kompakt og salgbart alternativ som klimakrise-hypokondernes fremtidsvisjoner, med gammelmedia som rene menighetsblad? Svovelpredikantene blir som en bløt liten fyrstikk i forhold.