I mars mistet Erna Solberg justisminister Sylvi Listhaug. Eller rettere sagt, hun ba henne trekke seg, med klarsignal fra Frp-leder Siv Jensen. Sylvi Listhaug var en rakrygget politiker som indirekte utfordret Siv Jensen og som er svært populær blant grasrota i partiet. Sylvi vil noe, og det er en trussel mot de fleste politikere i alle partier, inkludert i hennes eget. Hun stiller de andre i et dårlig lys.
Per Sandberg derimot, har statsministeren og partileder Jensen holdt hånden over, til tross for at hans dømmekraft på flere områder har vært svak. Han er åpenbart forelsket, men regjeringen bør tross alt ikke være Paradise Hotel, så en fullgod unnskyldning er det ikke.
Norske byråkrater mister sikkerhetsklareringen hvis de blir sammen med noen som kommer fra land med fiendtlige sikkerhetstjenester. Man er redd for lekkasjer av sensitiv informasjon. Beleilig nok er politikere fritatt for å skulle sikkerhetsklareres, men faren er der like fullt.
Det som har fremkommet om Bahareh Letnes tyder på en meget målbevisst ung kvinne, og målet har vært Per Sandberg. Han burde stilt seg noen spørsmål om hva hun egentlig så i ham.
I stedet har han oppført seg som en uforsiktig turteldue og brutt flere reglement. Det siste i denne mildt sagt underlige affæren er at Iran-reisen ble holdt skjult av hensyn til en konflikt mellom Per Sandberg og hans ekskone Line Miriam Sandberg. Attpåtil sitter begge disse to i regjeringen, hun som statssekretær i Helsedepartementet. Og nå er de i rettslig konflikt
Det står mye på spill både for Per Sandberg og Siv Jensen, derfor trekker begge to beina etter seg her. Skulle Sandberg trekke seg som statsråd, har han ikke Stortinget å gå tilbake til, slik Sylvi Listhaug hadde. Dermed kan han bli politisk marginalisert, og det er også et problem for Siv Jensen.
Hva nå, Erna?
Trine Skei Grande sitter fortsatt som statsråd på tross av trolig villedende informasjon til sin egen sjef, statsministeren, om hvem som gjorde hva i bryllupet i 2008. For Solberg er fortsatt regjeringsmakt det viktigste, mens prinsipper, troverdighet og moral legges til side.
Derfor kan ingenting lenger overraske. Men Grande var tross alt viktigere for regjeringen enn Per Sandberg. Uten Trine, intet Venstre. Men slik er det tross alt ikke med Per. Så utfallet her blir nok trolig at han må gå, men hvorfor tar det så lang tid?
Svaret er nok å finne hos Siv Jensen. Per Sandberg har vært lojal mot henne helt siden hun ble partileder i 2006. Hans støtte til henne har vært viktig for å få med et visst segment av grasrota i partiet. Et segment som ellers kunne vært i opprør og ropt på skifte i ledelsen og mer nasjonalkonservativ politikk.
Og det vet Erna så godt.
Men denne grasrota i partiet liker dårlig at Sandberg har tatt Iran i forsvar som et resultat av sin forelskelse med Bahareh Letnes. Så verdien av Sandberg er ikke lenger hva den var.
Og når Siv innser det, kan Per Sandberg være ferdig som «statsråd for fisk og underlige affærer».