I dag er Resett ett år. Vi er forbi første fase, kanskje den tøffeste av dem alle, men hvem vet. Det er mer galt med Norge enn vi har godt av, så utfordringene og temaene står i kø.
Vi rakk akkurat å etablere oss før stortingsvalget i september 2017. Planleggingen startet ikke før i januar samme år. Det gikk derfor fort på slutten. Var vi dårlig forberedt på det som skulle komme? Ja, trolig.
Ingen av oss hadde jobbet i media før. Men vi hadde en bestemt oppfatning av at de etablerte mediene ikke reelt klarte å være en fri og uavhengig fjerde statsmakt og ei heller få med seg at de gamle forestillingene om kultur og samfunn ledet inn i et eksperiment med «svenske tilstander» som utfall. Der man benekter virkeligheten inntil det absurde.
Etablissementet i Norge har levd i en villfarelse. De har klamret seg til utopier, og de forstår ikke at frihet og demokrati må vernes mot totalitære ideologier selv om de kommer forkledd som en religion.
Resett har vært en «opprører». Vi er ikke en del av det tette samspillet og konsensuskulturen i MSM. Og som svar har etablissementet forsøkt å fryse oss ut. Karakteristikkene har haglet. Resett er «høyreekstremt», «ytre høyre», «grumsete», «useriøse», «kloakk», «fascister», «rasister». Statsminister Erna Solberg har også tatt til orde mot oss, og det har da også hennes kulturminister. Vi beklager disse angrepene mot oss på deres vegne, men tar det som et kompliment.
Til tider er polariseringen mellom de etablerte ideologiske kreftene og oss «opprørere» så stor at det kan minne om en «krig». Enkelte ønsker å møte utfordringen til egne illusjoner med å stappe bomull i ørene. De hamrer løs med de samme dogmene. De behandler oss som «urene» mennesker de ikke kan nedlate seg til å sitte i samme debattpanel som eller dele plattform med i mediene.
De etablerte mediene (MSM) ligger begravet i et paradigme som aktivt prøver å dekonstruere den vestlige nasjonalstaten, samt dens identitet og til følge folkets selvtillit. For enkelhets skyld kan det gå under begrepet globalisme. De som advarer mot denne oppløsningen, er i globalistenes og multikulturalistenes verden motstandere av en for dem selvinnlysende god utvikling, både moralsk og funksjonelt. Massemediene hater Trump, og deres dekning er deretter.
Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en belastning for mange av de involverte i Resett og deres familie og venner. Det måtte bære eller briste. Men vi har ikke angret et sekund. Det var nødvendig å etablere et fritt medium som Resett. Norge trengte det. Og ikke altfor mange kunne gjøre det, verken på det redaksjonelle, finansielle eller strategiske området. Kunne vi derfor levd med å feige ut? Nei.
Vi er ett år i dag. Siden nyttår har pilene pekt kraftig oppover. Folk leser og kommenterer stadig mer. Det er også en tendens til at etablissementet skjønner litt mer av hva vi snakker om, ser at vi har noen poenger og at de og samfunnet vil vinne på å ha en felles debattarena hvor ingen er frosset ut.
Dette het det i Programerklæringen vi 28. august 2017 la ut:
«Medie-Norge og det politiske etablissement må utfordres i hele bredden av forutsetninger og holdninger som representeres. Vi har tenkt å presentere norsk publikum for en annerledes «pakke» av meninger og nyheter. Kanskje vi kan bli et intellektuelt hjem for de mange som ikke føler seg representert av dagens massemedier.»
Det gjenstår mange slag i årene som kommer, og vi har ambisjoner om å bli bedre på alle plan. Men nå, etter tolv måneder, synes jeg i det minste at vi har kommet et stykke på vei mot det vi satte oss fore.
Takk til alle i og bak Resett, og takk til dere som sender innlegg, leser, donerer, kommenterer, deler innlegg på sosiale medier og snakker om Resett hjemme, blant venner, og på jobben.
Resett er en dugnad, og den fortsetter.
Gratulerer med dagen!