«Forskere har funnet tette bånd mellom klimafornektere og fremmedfiendtlighet. 63 prosent av konservative, norske menn tror ikke at klimaendringene er menneskeskapt,» kunne vi lese fra journalisten Iselin Elise Fjeld på NRK tirsdag kveld.
Fjeld siterer det hun omtaler som «forskning» som er gjort av Olve Krange, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). NRK skriver også at Krange konkluderer med at «klimafornektelse ser ut til å gå hånd i hånd med et bredere mønster av høyrenasjonalisme og fremmedfrykt.»
– Vi har ikke målt høyrenasjonalisme eller fremmedfrykt, men et spørsmål om holdninger til innvandrere lar oss observere at konservative menn, som i tillegg er skeptiske til innvandring, oftere tviler på menneskeskapte klimaendringer enn alle andre, også når vi kontrollerer for en rekke andre variabler, forklarer Krange.
Det skal også være gjort en amerikansk studie som viser det samme.
Hvite menn
«Både den norske og den amerikanske studien argumenterer for at klimafornektelse kan forstås som et forsøk på å beskytte gjeldende maktstrukturer», skriver NRK
– Det er en måte å beskytte gruppeidentitet på, og bevare en sosial struktur som gjør at hvite menn nyter fordeler fremfor andre samfunnsgrupper, forklarer forskerne i rapporten ifølge NRK.
– Høyrevridde individer har en tendens til lettere å akseptere og rettferdiggjøre eksisterende sosiale strukturer og motsette seg endringer i tradisjonell livsstil, heter det.
Nasjonal talsperson for MDG, Arild Hermstad, uttaler seg også:
– Forskningen forklarer noe vi har opplevd siden MDG gikk inn i byrådet i Oslo. Konservative middelaldrende er en høylytt gruppe som kjemper for retten til å kjøre bil overalt på bekostning av barn og syke. De lar seg provosere av kvinner med makt og utenlandsk utseende, og i tillegg fornekter de klimakunnskapen. Klimaskepsis og nasjonalisme henger sammen fordi slike grenseoverskridende utfordringer ikke lar seg løse innenfor nasjonalstaten.
Kommentar
Man vet nesten ikke hvor man skal begynne å kommentere en slik kombinasjon av «forskning» og NRKs rapportering av det. Men la oss prøve.
For det første er det bruken av ordet «klimafornektere». Bruken av dette begrepet legger opp til at det er noe som er sant, som dermed fornektes. Ville man for eksempel brukt uttrykket «UFO-fornekter»? Og også kombinasjonen «klima» og «fornekter» satt sammen, blir helt meningsløs. Det er jo ingen som fornekter at klimaet finnes, eller endog er skeptisk til klimaet. Det er i så fall klimaendringer, eller mer presist de eventuelt menneskeskapte delene av klimaendringene man er skeptisk til eller «fornekter». Enhver som bruker begrepet «klimafornekter» farer per definisjon med Fake News.
Det er åpenbart at NINA-forskeren Olve Drange for seg selv prøver å finne ut av «mysteriet» om hvordan noen kan fornekte den for ham åpenbare sannheten om at menneskenes forferdelige aktivitet ødelegger planeten ved å endre klimaet. Og da passer det bra at også andre standpunkter forskeren finner uforståelige, ja kanskje moralsk forkastelige, som skepsis til masseinnvandring(!), henger sammen.
For dermed blir det jo logisk. Forstår du ikke en spesifikk ting, er det en god mulighet for at du heller ikke forstår andre ting. Du er simpelthen dum.
Ikke dum, men maktsyk
Men vent litt. Det er ikke det Olve Drange sier. Skepsisen hvite menn uttrykker til innvandring og menneskeskapte klimaendringer («klimafornektelse» i Dranges og NRKS språkdrakt), skyldes «forsøk på å beskytte gjeldende maktstrukturer». De hvite mennene er ikke dumme. Nei, de er kyniske, maktsøkende individer, mener han. Og dette forsvaret av egne privilegier er forklaringen, ikke at de er dumme.
Drange støtter seg derfor til den amerikanske studien som inspirerte ham, og som fant at forklaringen til klimafornektelsen hos hvite menn var at det er «en måte å beskytte gruppeidentitet på, og bevare en sosial struktur som gjør at hvite menn nyter fordeler fremfor andre samfunnsgrupper».
Ansvarsfølelse og selvoppholdelsesdrift
Det må kunne anføres i denne sammenheng at selvoppholdelsesdrift er en god egenskap som nok er selektert for. At man ønsker å beskytte sin gruppe har vært helt nødvendig for menneskehetens (og alle andre planters og dyrs) overlevelse. Og så er spørsmålet om menn, eller «hvite menn», ser seg selv som en gruppe. Min påstand er at det i liten eller ingen grad stemmer.
Vi hvite menn, i likhet med arabiske menn, svarte menn, gule menn, svenske menn, danske menn, muslimske menn osv. opplever oss som del av samfunn hvor kvinner (og barn) utgjør en helt naturlig del. I den grad vi jobber for å beskytte en «identitet» eller å «bevare en sosial struktur», så er det en primær helhet som ønskes beskyttet. De primære slike helhetene historisk har vært familier, klaner, stammer, etniske grupper, nasjoner, religiøse eller ideologiske fellesskap.
Selvfølgelig finnes det også kjønnsidentiteter og også kamper om status og makt mellom kvinner og menn, men for eksempel i dagens innvandringsskepsis er kampen mellom hvite menn og hvite kvinner langt underordnet de hvite mennenes «kamp» mot fremmede menn om ressurser, samt nettopp en kamp om de egne hvite, eller de fremmede mennenes kvinner.
Man kan lett forstå hvorfor skepsis til masseinnvandring er i hvite menns interesse. Jeg skulle mene det er i hvite kvinners interesse også. Et samfunn med økt vold, voldtekter og kriminalitet, økt innslag av fiendtlige mennesker som blir fornærmet over bagateller, samt en velferdsstat som blør penger til innvandrere, er knapt i noen av de opprinnelige innbyggernes interesse.
Men det er ikke godt å si på hvilken måte en skepsis til å akseptere at menneskeskapte klimaendringer, skulle favorisere hvite menn over kvinner, og vel heller ikke hvite menn mer enn mørke menn, eller innvandrere. Så her er det en betydelig kortslutning ute og går i forskerens og NRK-journalistens hoder.
Kritisk sans
En mer sannsynlig forklaring på korrelasjonen mellom innvandringsskepsis og skepsis til å akseptere påstandene om betydningen av menneskeskapte klimaendringer, er at begge fordrer en viss grad av kritisk sans og evne til å tenke selvstendig og utenfor konsensus og det «alle» mener.
I flere tiår har den rådende ideologien i Vesten hamret inn solskinnshistorier om det multikulturelle samfunnet og dommedagsprofetier om miljø- og klima. Samtidig er det åpenbart at det er de som var skeptiske til masseinnvandringen på et tidlig tidspunkt som har hatt mest rett. Det innrømmer nå de aller fleste.
Også de dystreste klimaspådommene har blitt grundig motbevist av klimaet selv. Det har altså vist seg fornuftig å være skeptisk til så vel solskinnshistorien om det multikulturelle samfunnet som klimaalarmistene. For skulle man fulgt sistnevntes advarsler, ville en rekke dyre tiltak blitt iverksatt til ingen positiv nytte.
Jeg skal ikke henge meg på klagekoret som syter over hvor dårlig hvite, middelaldrende menn behandles i det vestlige samfunn. Etter min mening har vi fortsatt de beste kortene på hånden og er ikke så diskriminert som noen vil ha det til. Men det betyr ikke at det ikke finnes radikale miljøer som prøver å gå til «krig» mot den hvite mann og prøver å konstruere en motsetning mellom hvite menn og hvite kvinner, eller snarere mellom hvite menn og alle andre, en kunstig, konstruert polarisering som er skadelig for oss alle.
Men det samfunnet i større grad burde reflektere over, er om ikke hvite menn faktisk er verdt å lytte til i mange sammenhenger. Ja, slik de har blitt lyttet til i spørsmål om politikk, styring, krig og fred i tusenvis av år. Er det slik at kvinner tenderer å være en smule mer konsensusorientert enn menn? Kan det derfor være at menn lettere tør å påpeke at keiseren ingen klær har og at en slik påpekning av og til er akkurat det samfunnet trenger for å justere kurs?
Et av problemene vi har i dag er at det intellektuelle etablissementet i samfunnsvitenskapene tror at de har funnet den endelige Sannheten om det gode samfunn og at alt dermed handler om å forsvare denne sannheten mot kjetterne. Og flest kjettere er det blant hvite, middelaldrende menn. Etablissementet gjør dermed også fornuft til et spørsmål om moral. Og de forsvarer sine dogmer like iherdig som kirken i sin tid.
NRK skuffer
Reportasjen til NRK er slett håndverk, om ikke også Fake News i noen aspekter. Effekten for de som ikke er så kritiske (som hvite, konservative menn) av å lese denne NRK-artikkelen vil være å tenke at klimaskepsis er like fy som innvandringsskepsis. Og det er noe alle andre enn hvite, konservative menn bør holde seg unna å mene.
Men sannheten er snarer at folk burde sette seg mer inn i klimasaken på egenhånd. Søk opp alternative synspunkter, se om det gir mening. Tenk etter om mennesket kanskje er litt mindre innflytelsesrik sammenliknet med endringer i sola, jordbanen, helninger og andre forhold som påvirker klimaet enn det Miljøpartiet de Grønne og NRK vil ha deg til å tro.
Det skader ikke å undersøke klimasaken litt nærmere på egen hånd. Og om du ikke orker selv, hør med en hvit mann med selvoppholdelsesdrift og litt individualitet. Hva mener han om hva som påvirker klimaet?
Snakk med oss, vi biter som regel ikke.