443 av 913 asylbarn som har fått midlertidig opphold i Norge har forsvunnet, ifølge en ny rapport utarbeidet av NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen.
Organisasjonene har hentet tall fra UDI om de mindreårige barna som har fått midlertidig oppholdstillatelse siden ordningen ble innført i 2009, ifølge VG. Tallene ble først omtalt av Dagbladet.
– Norske myndigheter ønsker å ha en politikk slik at enslige mindreårige de mener ikke har et beskyttelsesbehov, reiser hjem når de fyller 18 år. Men det skjer jo i svært liten grad, sier rådgiver Mona Reigstad Dabour i NOAS.
Kun 73 av de 913 asylbarna har blitt tvangsreturnert eller reist assistert eller frivillig tilbake til hjemlandet.
– UDI er gjennom norsk lov forpliktet til å foreta en vurdering av hva som er barnets beste og begrunne vedtakene, og det har de ikke gjort i disse sakene. Vi synes det er svært alvorlig, sier seksjonsleder Thale Skybak i Redd Barna til VG.
Organisasjonene legger mandag fram en rapport hvor de viser til at «barnas beste» ikke nevnes i 32 av de 38 vurderingssakene de har gjennomgått, og at samme standardtekst er brukt i 20 av avslagene.
Ifølge Dagbladet jobber Ap og flere andre partier med et forslag som skal gi mer trygghet for asylbarna.
– Jeg håper at et nytt Storting kan føre en konstruktiv debatt i stedet for at det blir ropt opp om feilsignaler og åpne grenser med en gang noen ikke er enige med Frp i ett og alt, for det er ikke særlig konstruktivt, sier innvandringspolitisk talsperson Stein Erik Lauvås i Ap.
UDI sier rapporten kommer med viktige innspill, men at de ikke har blitt presentert de aktuelle enkeltsakene og derfor ikke kan kommentere begrunnelsen i disse.
Mandag legger SV, MDG og Rødt fram et forslag om midlertidig stans av alle returer til Afghanistan.
Landinfo, organet som forer utlendingsmyndighetene med fakta om situasjonen i ulike land, har nylig publisert ferske rapporter om Kabul og det østlige Afghanistan.
Her heter det at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er flytende og uoversiktlig og at den kan endre seg raskt. Det påpekes at det er vanskelig å skaffe pålitelig informasjon om situasjonen utenfor Kabul, og at det med unntak av FN-operasjonen UNAMA ikke finnes etterrettelige kilder som systematisk rapporterer om sikkerhetssituasjonen for sivile afghanere.
Kabul peker seg ut med store lidelser for sivile det siste året.
– Det har i Kabul provins vært en signifikant økning på 26 prosent i antall sivile ofre (drepte og skadde) i første halvår 2017 sammenlignet med foregående år, heter det i den ene rapporten.
(©NTB)