Norsksomaliske Sumaya Jirde Ali er nå ute med en ny diktsamling. Hun er også invitert som fast spaltist i Morgenbladet. I sitt første spalteinnlegg (bak betalingsmur) går Jirde Ali til angrep på Klassekampen, hvor hun tidligere var spaltist.
Morgenbladet hevder at Sumaya Jirde Ali i innlegget som er eksklusivt tilgjengelig for abonnentene kritiserer Klassekampen for å ha invitert redaktør Helge Lurås til debatt under Arendalsuka. Jirde Ali tar til orde for «no-platforming» av Helge Lurås og Resett ifølge Morgenbladet.
No-platforming er et «konsept importert fra USA som går ut på at man aktivt ikke skal invitere folk mann er grunnleggende uenige med inn debatten,» opplyser avisen.
Morgenbladet har laget et intervju med Jirde Ali. Dette intervjuet er ikke bak betalingsmur.
– Med ukens kommentar her i avisen, den første som ny spaltist, angriper du Klassekampen fordi de inviterte Helge Lurås, redaktør for nettstedet Resett, til en paneldebatt nå nylig. Du angriper dermed indirekte også store deler av den etablert pressen i Norge, som har snakket med Lurås, Morgenbladet inkludert. Hva har vi misforstått? spør journalist Askild Matre Aasarød.
– Jeg mener i alle fall at det mye brukte ytringsfrihetsargumentet i aller høyeste grad er misforstått. Folk kan ikke kreve en scene, en plattform, en invitasjon til debatt. De har bare en rettighet til å kunne uttrykke seg, og that’s it. Men så føler veldig mange i de etablerte mediene at de må invitere. Og at de må utfordre, at de må gå folks ekstreme holdninger i møte. Jeg klarer ikke å forstå det behovet, for å være helt ærlig, svarer Sumaya Jirde Ali.
– Så hva er alternativet til å snakke sammen?
– Altså, jeg ble ikke provosert med en gang da jeg hørte at Klassekampen hadde invitert Lurås. Det var i ettertid, da redaktør Bjørgulv Braanen og nyhetssjef Mímir Kristjánsson og andre sentrale folk i avisen skulle forsvare det, at jeg ble provosert. Argumentene virket så lite gjennomtenkte. Du kan ikke seriøst hevde du jobber aktivt for antirasisme i en antirasistisk avis, og samtidig gi plattform til noen som Resett.
– Ser du ikke de problematiske sidene ved å stenge noen ute fra diskusjonen?
– Dette er farlige holdninger. Farlige meninger. Å redusere det til synspunkter, som om det er individer som går inn i debatten på like premisser som andre, som føyer seg etter den vanlige debattskikk og -kultur, er feil. Jeg mer opptatt av minoritetsgruppers rett til å ikke bli utsatt for denne type hets, enn av ekstreme gruppers påståtte ytringsfrihet.
– Noe som spiller inn her er at du selv har vært et av ofrene for harde angrep fra Resett. Gjør det deg bedre eller dårligere skikket til å bedømme hvorvidt pressen bør gi dem plass i offentligheten? spør Morgenbladet.
– Jeg er enig i at vi skal diskutere forskjellige utviklinger i medielandskapet. Men må det absolutt være Resett? De er ikke akkurat det jeg forbinder med «motstrømsmedia». Når du på det økonomiske planet har fått støtte av milliardærer, er du ikke akkurat underdog, avslutter Sumaya Jirde Ali.
Til opplysning
I februar 2018 slapp Resett til artikler som var kritiske til Jirde Alis offentlige uttalelser. Jirde Ali sier hun opplevde dette som «hets». Hun ble ifølge henne selv sengeliggende. Først kansellerte hun derfor sitt oppmøte og appell på 8. mars arrangementet i Bergen. Men hun fant styrke og stilte opp likevel.