
Fredag 7. september ble det hold en støttemarkering for det frie ord. På forhånd var det annonsert at det skulle være karikaturer av profeten Mohammed som kunne være synlige. Dette fikk veldig mange til å tvile på om de bør stille opp, men utrolig nok fikk vi beskjed om at det dukket opp rundt 200 mennesker.
Ikke alle var glade for islamkritikk, og to jenter ble ført bort gråtende da de reagerte på det de beskriver som grov beskrivelse av profeten Mohammed. I dag har vi barn og ungdom som både er født og oppvokst her i Norge som tar til tårene for islamkritikk. Religionen er deres identitet, og enhver kritikk mot deres identitet utløser variasjon av irrasjonelle følelser.
Politiet fikk litt å gjøre da det også dukket opp noen gutter rett etter fredagsbønnen og hevdet at demonstrasjonen bidro til mer hat og diskriminering av muslimer. Men norsk politi er både dyktige og observante, og det hele ble løst fort og diplomatisk. At vi i det frie Norge må ha en rekke politibiler og vakter for å fremme blasfemi er surrealistisk, men sett i kontrast med de mange tusener som blir fengslet, hengt og torturert for å fremme blasfemi i mange andre land, er vi privilegerte.
På alerlisten var det leder for Ex-muslims of Norway, Cemal Knudsen, leder for Sekulær Allianse Farjam Movafagh, redaktør i Dagen Vebjørn Selbekk og undertegnede. Vi hadde alle på følelsen at dette ikke skulle prioriteres av norske aviser, og særlig ikke de store som VG, Dagbladet, NRK og Klassekampen. Vi fikk dessverre rett, og Resett var den eneste vi så som dukket opp.
Vel, med unntak av Utrop som misforsto demonstrasjonen, og trodde at den var organisert for å demonstrere mot no-platforming av stemmer vi er uenige med i samfunnsdebatten. Når dette ble avklart, var ikke Utrop interessert i å dekke saken lenger.
Norske redaktører svikter ytringsfriheten
Hvor var avisene da vi sto og forsvarte ytringsfriheten og de sekulære verdiene mange av oss verdsetter i Norge? Kanskje fant samtlige ut at de skulle logge ut av arbeidet sitt samtidig og boikotte demonstrasjonen? Kanskje var det bare tilfeldig og markeringen gikk i glemmeboka, eller så var ikke markeringen viktig nok sak for den norske pressen.
Det kan være mange ting, men jeg er overbevist om at samtlige aviser uteble fordi de er for feige til å støtte en slik demonstrasjon der de blir tvunget til å kringkaste blasfemi og bilder av Profeten. De har på en selektiv måte uteblitt for å redde seg selv fra reaksjoner fra muslimer og andre som lar seg lett bli krenket. Charlie Hebdo er på mange måter den redaksjonen som sto oppreist, men dessverre ble de også slaktet oppreist for å være modige.
Religiøse fanatikere og ekstremister dominerer i moskeene, og de nøler ikke med å massemobilisere for å stagnere den vestlige utviklingen. Det hadde jo faktisk skapt reaksjoner om VG hadde publisert bilder av profeten tegnet som en gris. Eller om NRK hadde filmet den knallharde islamkritikken flere av appellantene kom med. Eller den kritikken politikere og media fikk for å svikte Selbekk når han sto alene i stormen. Å se sitt eget svik mot islamkritikere og frafalne muslimer bli aktualisert er nok ikke noe vi er klare for i Vesten.
Men hvor lenge skal Vesten være redde for islam? Jeg tror dessverre det blir veldig mange år. Den berøringsangsten flere i Vesten lider av, og den dominerende og herskende tilnærmingen islam har, er en farlig kombinasjon som vil føre til store skader på den vestlige demokrati.
Vi kan ikke lenger la ytringsfriheten være på islamistenes premisser. Når den er under en så presset posisjon, må vi være klare for å forsvare den. På samme måte som motstandere av ytringsfriheten mobiliserer for å dempe den, må vi mobiliseres for å løfte den. Da må faktisk pressen, myndighetene og viktige stemmer komme sammen og enes om at dette er viktig for vårt samfunn. Skjer ikke det, så har vi snart Midtøsten-tilstander i vår vestlige sivilisasjon.
Se under for en video av markeringen.