Det finnes en gruppe mennesker i dette landet som forfekter svært radikale, for ikke å si ekstreme standpunkter. De politiske løsningene de ønsker for Norge vil totalforandre landet vårt til det ugjenkjennelige, ikke bare politisk, men også demografisk og kulturelt. For dem er dogmene viktigere enn fakta, og komfortsonen deres eget ekkokammer representerer er viktigere enn friheten.
På en annen kant av det politiske landskapet står de konservative. For oss er ekstreme og unødvendige endringer skremmende, og den individuelle friheten er viktigere enn konsensus i gruppen. Riktignok eksisterer det også her et ekkokammer, men likhetene mellom disse to distinkte gruppene stopper omtrent der.
De førstnevnte, de venstreradikale, driver en godt skjult kamp for å få det norske samfunnet styrt etter deres verdier. De har lyktes svært godt med dette så langt, fordi de (av mediene) får agere som om de var objektive sannhetsvitner.
Et godt eksempel på dette er Berit Berg, som er professor i sosialt arbeid ved NTNU og har rettet skarp kritikk mot førsteamanuensis Øyvind Eikrem, for sistnevntes medvirkning i Resett. Berg brukte sin innflytelse ved ISA til å bidra til at Eikrem ble refset av instituttledelsen og kalt inn på teppet. Hun har dessuten uttalt seg til Adresseavisen, og som forsker beklaget seg over at nordmenn mener at innvandrere må tilpasse seg norske verdier. Ifølge Berg fungerer nemlig integreringen toveis, nordmenn skal også tilpasse seg utlendingenes kultur, og akseptere at nykommerne gjør ting annerledes og har andre verdier.
Dette dreier seg med andre ord om en akademiker med en viss innflytelse og troverdighet i media. Det som sjelden nevnes er at Berg har vært aktiv i både AKP-ml og Rød Front, to svært ytterliggående venstrevridde grupperinger. Hennes engasjement for de såkalte enslige mindreårige asylsøkerne har definitivt et politisk opphav i at Berg har vært delaktig i politiske aksjonsgrupper som ivrer for å totalforandre norsk demografi og legge nasjonalstaten død. Det største problemet med dette er imidlertid at mange ikke ser dette som et problem. For sosialister er jo snille.
Under det forrige århundret herjet to ekstremistiske ideologier i Europa. Begge forårsaket millioner av tapte menneskeliv. Begge to utløste krig og konflikt. Men det er kun en av dem vi har tatt et skikkelig oppgjør med. Etter andre verdenskrig ble fascister og nazister henrettet, og man har sørget for å gjøre oppvoksende generasjoner bevisste på nazistenes grusomheter. Det sistnevnte har vært helt riktig og viktig.
Det samme har aldri skjedd med sosialismen og kommunismen. Selv om disse ideene har tatt livet av flere mennesker enn nazistene kunne drømme om, så er ikke betegnelsen kommunist i nærheten av like injurierende som nazist eller fascist. Det er det ingen logisk grunn til. De rendyrkede sosialistiske og kulturmarxistiske ideene på ytterste venstre er like farlige og like menneskefiendtlige som de fascistiske ideologiene på ytre høyre. For historien har vist hva som skjer i samfunn der sosialistenes planøkonomi blir implementert og staten har all makt, og dagens utvikling i vestlige samfunn viser hvilken destruktiv utvikling som tar til, når de venstreradikales patologiske altruisme blir rådende for etablissementets innvandrings- og integreringspolitikk.
Likevel er kontrasten mellom fascisters og sosialisters anseelse i samfunnet enorm den dag i dag. Fascistene er samfunnets avskum, forhatte, marginaliserte og bortgjemte. Den som har hatt forbindelser til slike høyreekstreme krefter vil slite enormt på arbeidsmarkedet. Samtidig bekler personer som har hatt samrøre med sterkt ytterliggående venstrevridde krefter, som Berit Berg, prestisjetunge stillinger i akademia. Venstreekstremismen står også sterkt blant norske journalister.
Når etablissementet er blitt infisert av venstreradikalisme, vil deres politiserte budskap snart lyde som objektive fakta og konstateringer av det selvfølgelige. En del nordmenn, som kanskje ikke er så bevisste på politikk, vil sluke det Berit Berg sier rått, og anse henne som en slags nøytral part som bidrar med en form for ekspertise i debatten.
Det gjør hun imidlertid ikke, og det har vi allerede dokumentert i Resett, da undertegnede for om lag en uke siden hadde et annet meningsinnlegg om Berg, etter at hun gikk ut mot det hun kaller «kulturalisering», et hjemmesnekret ord hun antagelig har funnet på selv. Hun slo inn en vidåpen låvedør da hun sa at «det er mennesker som dreper, og ikke kulturen deres», i sitt forsøk på å få kulturers betydning til å virke mindre enn den er.
Det ble et fåfengt forsøk i skarp oppoverbakke, for man må ikke være særlig høyt utdannet for å forstå hvor enormt viktig kultur er, hvor mye den har å si for hvordan et samfunn fungerer, hvordan kvinner behandles og hvor mye vold det er der. Kultur er jo så og si alt.
I dagens Norge er nazister og fascister avskum som holdes utenfor, mens sosialister og kommunister har klippekort i etablissementets fine salonger. Noen terrorister havner i fengsel, mens andre terrorister får undervise på OsloMet og agere som terrorekspert for statskanalen NRK. Heldigvis er vi i Resett kommet for å påpeke at keiseren er naken.