«Hvad nu, lille du?», sang trubaduren Kim Larsen, og alle sang med. Spørsmålet er mer aktuelt enn noen gang for danskene. Alle som leser danske aviser merker seg den tiltagende oppgittheten i befolkningen og den økende politikerforakt som går igjen i overskrifter og leserinnlegg.
Bandene skaper frykt og kontrollerer mer og mer av storbyene. Kritikken rammer også Dansk Folkeparti, som spiller på lag med statsminister Løkke-Rasmussen, som igjen viser en skremmende passivitet i forhold til de voksende problemene Danmark står overfor. Og han hånes derfor daglig for å være en av Merkels pudler, en globalist, som til og med takket Macron for talen der den franske presidenten påsto at det danske folk ikke eksisterer. Løkke-Rasmussen lever i sin egen globalistiske og privilegerte verden.
Bandekrigene er igjen blusset opp i København og omegn, og tilfeldige borgere blir rammet av kuler i gatene. Politikerne står maktesløse, fordi politikerne ikke ønsker en effektiv handling.
Ut over å etterforske bandekriminalitet forsøker politiet seg med forebyggende tiltak, og har bl.a. ansatt 25 medarbeidere for «opsøgende og relationsbyggende arbejde med unge». Et dialogpoliti, som svenskene har forsøkt seg med gjennom flere år, med null resultat.
I deler av København er det nå en risikosport å bevege seg ut på åpen gate. Du kan lett komme mellom rivaliserende bander som er i krig med hverandre og med samfunnet, og som kommuniserer med automatvåpen. Dessuten kan du treffe på bandemedlemmer som kjører rundt på mopeder med skuddklare våpen, og ikke nøler med å skyte. Det handler om maktdemonstrasjoner mellom bandene. Etniske dansker er ofre som ofte havner I skuddlinjen. Den danske hovedstaden er blitt det nye, ville vesten.
Den siste bandekrigen I 2017 stoppet ikke på grunn av myndighetenes inngripen, men var et resultatet av private forhandlinger i en moske! Bandekrigen ble både startet og avsluttet i et parallelt innvandrermiljø. Det sier litt om hvor langt islamiseringen av Danmark har kommet. Det danske rettssamfunnet som bygger på demokratiske prinsipper, settes til side, islamsk mafia overtar og moskeene befester sin makt. Statsminister Løkke-Rasmussen forstår ikke alvoret. Heller ikke Dansk Folkeparti.
«Stopp bandekrigen – remigrasjon nå!» Dette sto å lese på banner som aktivister fra «Generation Identitær» torsdag morgen satte opp ved inngangen til den voldsherjede og mafiastyrte bydelen Nørrebro i det indre av København. Her har danske myndigheter gitt opp kontrollen og narko omsettes i et så stort omfang at København snart er Europas narkohovedstad. Alle Danmarks storbyer er dominert av narkokarteller. Det som tidligere ble kalt et folkestyre, er i dag et narkostyre. Men få våger å si det.
Justisminister Søren Pape (K) forsøker seg i folketinget med en såkalt «bandepakke», for å sette en stopper for skytingen og få banden Loyal to Familia forbudt ved lov. Men få tror at dette har effekt. Det blir bare uendelige diskusjoner, tåkeprat og lite handlinger. Men så kom de nye visitasjonssonene, som ble opprettet for å avvæpne bandemedlemmene. Det var jo bare en vits. Alt er like ille som før.
De enorme våpenlagrene fra balkankrigen vokser i forstedene, våpenlagre som snart overgår det danske Forsvaret. Hvorfor reagerer ikke myndighetene med å erklære krig mot en fiende som ødelegger landet innenfra? Et spørsmål mange dansker stiller seg. En dansk venn sa: «Et utrolig svik fra myndighetenes side. København er allerede en krigssone. Danmark er fortapt. Hvis myndighetene ikke våkner og griper inn.»
Hva sier den frittalende danske dronningen? Ingen ting. Hun gleder seg bare til å gå på ski i Norge.