Steffen Engman konfronterer Resett med det han mener er brudd på grunnlovens paragraf 100 via moderering av kommentarfeltet. Han har selvfølgelig helt rett i at moderering bare er et finere ord for sensur, men ser ut til å ha gått glipp av endringene Stortinget har gjort i Grunnloven. Endringer som gir politikerne fritt leide til ved lov å innføre og pålegge … ja, nettopp, sensur.
Ytringsfrihet før og nå
Den opprinnelige teksten i paragraf 100 lyder slik:
Trykkefrihed bør finde Sted.
Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsætligen og aabenbar enten selv har viist, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen.
Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.
Grunnlovens paragraf 100 ble endret med over 3/4 flertall i Stortinget, (både AP og Frp stemte for) siste gang i 2014, der den uthevede setningen under, (min uthevelse) har særlig betydning. Politikerne har gitt seg selv rett til å begrense ytringsfriheten ytterligere med begrunnelsen «særlig tungtveiende hensyn:»
Ytringsfrihet bør finne sted.
Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.
Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.
Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.
Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Særlig tungtveiende hensyn
Hva «særlig tungtveiende hensyn» er, ser ut til å være opp til befolkningen å gjette til enhver tid. Det åpenbare er allikevel at dagens politikere (og tradisjonelle medier) er langt mer opptatt av å begrense ytringsfriheten, enn å verne den. Hatpratlover, rop om «ytringsansvar», «religiøs rasisme» og diverse andre fremstøt som avslører hva de mener om vår viktigste frihetsverdi, burde gi grunn til dyp bekymring for om de i det hele tatt ivaretar demokratiet på forsvarlig måte.
Sensur i Resetts kommentarfelt
Konklusjonen må bli at Resett er pålagt ved lov å moderere kommentarfeltet. At det hersker stor forvirring om hva som er brudd på hatpratlover, og ikke, synes å være saken uvedkommende. Risikoen for straffeforfølgelse ved unnlatelse i å følge myndighetenes pålegg, vil i tillegg øke ytterligere med Skei Grandes nye medielov. Imidlertid kan Resett med fordel skille seg ut ved å kalle modereringen ved dens rette navn. Sensur.
[socialpoll id=»2523996″]