For første gang har EU avvist et statsbudsjett fra et medlemsland. Brussel sier nei til at Italias EU- og innvandringskritiske regjering styrer mot et underskudd på 2,4 prosent, som den mener er nødvendig for å holde hjulene i gang. EU har forlangt et nytt budsjett med lavere underskudd i løpet av uker. Det er full konfrontasjon.
Frankrikes finansminister Bruno Le Maire er ikke møtt med samme dramatikk etter han allerede i begynnelsen av september anslo at Frankrikes budsjettunderskudd vil bli på 2,6 eller 2,7 prosent. Det avhenger av den økonomiske veksten som er svært svak også i Frankrike, men altså uansett høyere enn det Italia har lagt fram. Riktignok er Frankrikes totale statsgjeld noe lavere i forhold til BNP, 96 prosent mot Italias 130 prosent.
Vil EU avvise også Frankrikes budsjett? Neppe. Frankrikes president Emmanuel Macron er upopulær, for ikke å si forhatt, i egen befolkning, men slikt spiller ingen rolle i Brussel. Han er patent EU-apologet og fast bestemt på å ofre egen befolkning på globalismens alter. EU er som vanlig ute etter å knekke politiske motstandere, slik vi ser overfor Polen og Ungarn. De gidder knapt nok lenger å skjule vendettaen under objektive kriterier.
Italias innenriksminister og visestatsminister Matteo Salvini og hans parti Lega Nord kan på sin side feire nye politiske triumfer. Seinest i regionalvalget i Trentino 21. oktober der Lega-kandidaten Maurizio Fugatti ble provinspresident med over 46 prosent av stemmene. Partiet fikk 27 prosent, og koalisjonen det leder tok 20 av 31 seter i provinsforsamlingen.
At underskuddene synes å krype oppover igjen i EUs medlemsland er ikke noe bra tegn for den økonomiske syklusen. Hvis Europa i dagens kaotiske situasjon i tillegg stuper inn i en ny økonomisk krise av typen 2008, er det sannelig ikke godt å si hva som kommer til å skje av uro og folkevandringer på kontinentet.
Det er snart bare turistløypene igjen av det Europa vi en gang kjente. De holdes åpne fordi de er lønnsomme. Resten ties i hjel. Europeere som allerede har fått sine land ødelagt av globalisme og masseinnvandring har for lengst begynt å rømme. Snart er det ingen steder å rømme til. Land som Ungarn kan bli tvunget til å stenge sine grenser også for denne migrasjonen, om den kommer ut av kontroll.
Hvor godt rustet er lille Norge til å berge seg gjennom stormen og stenge grensene om nødvendig? Ikke særlig bra. Den politiske kartellvirksomheten synes urokkelig. Naivismen er grenseløs. Vi har 1600 kilometer åpen grense mot Sverige. Berikelsen er allerede merkbar. For folk som Makaveli Lindén er det bare å sette seg på nærmeste buss. Det kan bli mange Makavelier.
Jeg våger knapt å tenke tanken at Sverige bryter sammen for alvor.