Sharia lover, nå også i Europa. Illustrasjonsfoto: REUTERS/Juda Ngwenya

Ytringsfriheten har i moderne tid aldri vært så truet som nå, spesielt ikke etter at Europas høyeste domstol nå legger islamsk Sharia til grunn for sine beslutninger.

I 2011 ble en østerriksk kvinne, medlem av det østerrikske frihetspartiet FPÖ dømt i Østerrike for å ha såret muslimers følelser fordi hun med rette karakteriserte Muhammed som en pedofil.

Kvinnen anket selvfølgelig dommen til Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), en domstol er høyeste instans for innbyggerne i de land domstolen dekker og i en rekke tilfeller har den dømt i strid med de resultater nasjonale domstoler har kommet til, som Høyesterett i Norge.

Man skulle tro at dette skulle være en kurant sak hvor EMD skulle beskytte borgernes rettigheter og ytringsfrihet, men skuffelsen og sjokket etter den endelige dommen fra EMD 25. oktober i år er et desto større.

EMD konkluderte i punkt 15 av dommen at «begrensningen av saksøkers ytringsfrihet med en kriminell dom var rettferdiggjort fordi den er basert på lov og har vært nødvendig i et demokratisk samfunn, nemlig for å beskytte den religiøse fred i Østerrike».

EMD har rett og slett gjort islamske blasfemilover til europeisk rettspraksis.

Når vi ser på rettens argumentasjon om pedofili og at islams såkalte profet hadde sex med ei småjente på ni år som ikke hadde nådd puberteten, er det intet annet enn skremmende for hva det kan bety for å beskytte barn i Europa mot pedofile overgrep.

I punkt 17 av dommen fastslår EMD at den østerrikske retten hadde gjort en «rettmessig distinksjon mellom barneekteskap og pedofili».

Fordi Muhammed hadde andre koner som var eldre enn Aisha, fastslår EMD at Muhammed umulig kan ha vært en pedofil. I punkt 18 av dommen skriver EMD at saksøker ikke kunne gi bevis for at Muhammeds «primære interesse i Aisha var fordi hun ikke hadde nådd puberteten».

EMD roter seg bort i en diskusjon om at islam ikke anbefaler barnesex, men de kan umulig ha god kjennskap til islams originalkilder, Koranen og Sunna.

Den kristne apologeten David Wood er en mann som ofte går i debatt med islamske lærde, og han avslører dem gang på gang med å bruke deres egne originalkilder.

Bruk gjerne 12 minutter på hans gjennomgang av islams forhold til ekteskap og sex med barn som ikke har nådd puberteten.

https://www.youtube.com/watch?v=ps8iwcxaXV0

En sentral hadith, en del av Sunna, er Sahih al-Bukhari. Sunni-muslimer betrakter denne hadith-samlingen som en av de to mest troverdige oppsummeringene av Muhammeds liv, handlinger og stille aksept. Her slås det fast at barneekteskap med jenter som ikke har kommet i puberteten er akseptabelt.

Det at det finnes gode krefter i Østerrike forhindret ikke at domstolen der fattet en hårreisende dom mot en kvinne som sa sannheten.

Østerrike har mange gode politikere som står opp mot dette barbariet, og i 2012 hadde jeg gleden av å holde en tale for FPÖ i Wien, hvor jeg delte scene med lederen av FPÖ, Heinz Christian Strache, nå Østerrikes visekansler.

Jeg dro historiske paralleller 1683 da den ottomanske invasjonen ble stoppet ved Wiens murer og jeg sa Strache ville være hærfører for å stoppe ytterligere islamsk invasjon til Europa.

Dessverre blir Strache og hans allierte overkjørt av ryggløse politikere som for eksempel Jonas Gahr Støre som er mer interessert i å stikke en sløv kniv inn i ryggen på Vebjørn Selbekk.

Vi som kjemper for ytringsfriheten og det frie ordskiftet må ta belastningen med å fortelle ubehagelige sannheter, selv om det kommer til å koste.

Og det er ikke bare domstolene og politikere som kommer med sjokkerende avgjørelser. Vi lever rett og slett i ulvetider. Tankepolitiet i Google, Facebook Twitter og andre skrur til skruene og gjør ytringsrommet smalere, og teknologimonopolene i Silicon Valley kommer bare til å få blod på tann etter denne siste dommen i EMD.

  1. oktober skrev Maria Zähler godt om Googles interne dokument som undergraver ytringsfriheten, men i skrivende stund er det bare litt over 200 personer som har delt denne meget viktige artikkelen.

Mange frykter med rette å stå frem med fullt navn i kampen for ytringsfrihet, men jeg vil oppfordre alle til å kjempe for vår umistelige ytringsfrihet på de måter og de arenaer som er tilgjengelige, med eller uten fullt navn. Kjemp for alt hva du har kjært.